Keyla (8) fikk ny titanhofte til 70.000

Nær halvparten av oss har kjæledyr, og ifølge Statistisk Sentralbyrå brukte vi ifjor svimlende 5,9 milliarder kroner på dyrene våre. En halv milliard kroner gikk til veterinærregninger.

– Verdt hver ei krone, sier Maria Hansen og samboeren Derek Linton fra Bodø, som gladelig bladde opp 70.000 av egen lomme for å gi sin hunden sin ei splitter ny titanhofte.

– Det å se henne frisk og rask igjen betyr enormt mye for oss. Men aller mest betyr det for henne. Og det er bare penger, tross alt, sier paret til NRK.no.

Hunden har vært en del av familien i åtte år, og paret er sterkt knyttet til henne.

– Jeg har hatt henne siden hun var åtte uker. Det begynte med at hun var helt avhengig av oss. Etter hvert har vi blitt avhengig av henne også. Jeg har vokst opp med dyr, og man blir glad i dem på lik linje med mennesker. Jeg er mer glad i henne enn mange mennesker jeg kjenner for å si det sånn, sier Maria.

Nå håper paret at hunden, som er en blanding av schäfer og alaskan malamute skal få mange gode år framover.

– Åtte år kan være gammelt for noen hunderaser. Malamuten blir gjerne 12-15 år, mens schäferen blir 10-12 år, sier de.

Mye arbeid

NRK.no møter Keyla og eierne idet hunden skal ha sin siste rehabiliteringstime på vanntredemølla ved Bodø dyreklinikk. Her har hun trent i åtte måneder.

Vannet stiger og tredemølla slås på. Keyla vet hva som kreves, og begynner å trø.

Ikke alle ville lagt ned så mye tid og penger på en hund, og Maria og Derek legger ikke skjul på at mange rundt dem synes de er i overkant opptatt av kjæledyret sitt.

– Mange vil nok ha avlivet en hund med gåen hofte. Men i vårt tilfelle var oddsene gode for at operasjonen ville bli vellykket, sier Maria.

Begynte å halte

Det var i fjor vår at den før så aktive hunden plutselig begynte å halte.

– Bikkja ble forsiktig som ei gammel dame, sier Derek.

De fikk hunden undersøkt og konklusjonen var at den høyre hofta bak var gåen. Journalen hennes ble sendt til dyresykehuset i Strømsholm i Sverige.

– Svaret vi fikk var at hunden kunne opereres og bli bra. Da var det bare å slippe jublen løs og bestille flybilletter.

Etter planen skulle det ta en uke fra hunden ble operert til hun kunne skrives ut. Halvveis uka får Maria og Derek en urovekkende telefon fra sykehuset.

– Det hadde oppstått komplikasjoner under operasjonen. Hun nektet å sette ned foten. Et røntgenbilde viste at hun belastet protesen så hardt rett etter operasjonen at den hadde spjæret hele lårbeinet.

Gikk rundt i skyggeverden

Kirurgen som hadde operert Keyla var reist på ferie, men han kom tilbake for å oprere hunden på nytt.

– Hun måtte holdes bedøvd og rolig i nesten en uke. De dagene gikk vi rundt i en skyggeverden. Hadde det verste skjedd at hun døde, ville det ikke vært noe særlig å tenke på at det siste hun husket var at vi leverte henne der og dro vår vei, sier Maria.

Men Keyla overlevde, og operasjonen var vellykket denne gangen.

Tre måneder i bur

– Hele hofteleddet er nytt. De har kuttet av lårbeinet der kulen kommer opp, og satt den i en leddskål. Hun har også fått ei ny kule. Det er akkurat den samme operasjonen som på mennesker, forteller Maria.

Etter den vellykkede operasjonen startet den tyngste jobben for matmor og matfar. Hunden fikk ikke lov å fly hjem, og mens Maria og Derek kjørte nordover til Bodø, gikk parets venner i gang med å bygge bur til Keyla, som ble plassert i stua. Deretter flyttet paret sin seng ut i stua slik at hunden ikke skulle være alene.

Alle som har gjennomgått en hofteoperasjon vet hvor tungt det er å trene seg opp igjen. Akkurat den samme møysommelige og strabasiøse prosessen måtte Keyla igjennom.

– Et menneske kan du forklare at beinet ikke må belastes. Det kan du ikke med en hund. Hun fikk ikke bevege seg utenfor buret annet enn for korte treningsøkter. Og vi måtte bære henne ut og inn av huset, og holde henne mens hun trente på å gå. Slik hadde vi det i tre måneder, forteller Derek.

Begge er i full jobb, og de måtte engasjere familien som hundevakter.

Roser norske veterinærer

Om norske veterinærer er de full av lovord. De roser både sykehuset og rehabiliteringsopplegget ved klinikken i Bodø.

– Det er kanskje stygt å si det, men de fleste dyrleger er langt mer opptatt av pasientene sine enn menneskeleger. Både med tanke på oppfølging og det å bry seg om pasienter, sier Derek.

Og Keyla selv, som får sjamponering og hårføning som avslutning på dagens rehabiliteringstime logrer ivrig når det vanker en godbit fra fysioterapeut Marit Knutsen.

– Vi har fått tilbake den hunden vi hadde. Jeg våger påstanden om at hun har blitt tre år yngre. Hun går en halv mil, spretter rundt, beveger seg fritt og bøller, ler Derek.

LES OGSÅ: Kela får piller mot angsten

Våre dyrebare venner

Norske hunder har rettigheter og status som jordens aller fattigste kun kan drømme om. At nordmenn blir stadig mer dyrekjære, er noe veterinær og daglig leder Hanne Myrnes ved Bodø dyreklinikk har tatt konsekvensene av. I disse dager bygger de et topp moderne dyresykehus i Bodø. Eget tannbehandlingsrom og rehabiliteringsavdeling er også under bygging.

– Rehabilitering er ikke god butikk ennå, men etterspørselen øker. Om noen år håper vi den nye avdelingen skal bli lønnsom, forteller hun til NRK.no.

Hun sier utviklingen til et mer «dyrevennlig» samfunn har gått svært raskt de siste årene.

– Det er en helt annen verden nå enn da jeg var nyutdannet i 1989. Da fantes det nesten ikke dyreklinikker i Norge. Skulle vi jobbe på klinikk, måtte vi flytte til Sverige. I dag er det stor etterspørsel etter tjenestene våre. Folk er villige til å bruke mye mer penger på dyrene sine i dag enn for 20 år siden, sier hun til NRK.no.

Animal Planet og Trude Mostue

Og Myrnes har ingen problemer med å forstå hvorfor. Hun har tre hunder selv, og er like hekta som mange av dyreeierne som hver dag kommer innom klinikken.

– Folk legger om livene sine for kjæledyret. Når hunden blir gammel og ikke klarer lange turer i fjellet, ja så slutter eieren å gå i fjellet, forteller veterinæren.

Hun tror dyrlegeprogrammer og Animal Planet har bidratt til å endre folks holdninger til dyr.

– Folk i Norge ser nære situasjoner mellom mennesker og dyr på TV. De ser at dette går an, og at ingen ler. Slik har det gradvis blitt mer aksept for at dyrenes behov er blitt likestillestilt med våre behov, sier hun.

– Men det finnes fortsatt folk som ikke vil vise offentlig at de er følelsesmessig tilknyttet til et dyr. I en avlivingssituasjon kan folk se litt forskremt på meg og si at «jeg kommer kanskje til å gråte». Da sier jeg at «det gjør alle».

Fordi vi har tid og råd til det

Myrnes mener menneskliggjøringen av kjæledyrene våre henger sammen med velstandsutviklingen.

– Vi lever et liv der vi har tid og råd til egne oss til kjæledyr. Folk flest i verden har ikke råd til å spandere hofteprotese, rehabilitering eller spabehandling på hunden sin. I Norge er vi så steinrike at vi kan bruke pengene på å gi våre firbeinte kompiser et godt liv, eller å kjøpe et fancy, nytt bilstereoanlegg til 100.000 kroner. Det siste ville vært helt absurd for meg, sier Myrnes.

Veterinæren framhever den positive helseeffekten ved å ha kjæledyr. Årsaken er at kontakten med dyr er mye enklere enn kontakten mellom mennesker.

– Kjæledyr representerer langvarige og stabile relasjoner. Uten risiko for svik. Det finnes massevis av forskning som viser at folk med kjæledyr som får hjerteinfarkt overlever i mye større grad enn mennesker uten dyr. Uavhengig om de har barn eller ektefelle. I tilegg gir dyrene deg sosiale kontakter. Ta med deg en hund og gå ut, og alle snakker til deg, sier Myrnes.

Akkurat det kan Maria Hansen og Derek Linton i Bodø skrive under på.

– Som takk for all den gleden hun gir oss, skulle det bare mangle at ikke vi skulle gi noe tilbake, sier de.

Imidlertid er paret klar på at den dagen kommer da hunden ikke lenger har noen glede over livet.

– Da har jeg ingen problemer med å ta henne med hit og gi henne en sprøyte. Så glad er jeg i henne, sier Maria Hansen.

• Her er veterinærprisene
• Strammer grepet på hundeforsikring
• Les også: Veterinær ut mot hundeavl
• Les også: Disse hundene koster deg mest