NRK Meny
Normal

Karoline (18) mistet faren: – Jeg trengte noen å snakke med

Ungdomstiden er perioden hvor det er viktig å frigjøre seg fra foreldrene og bli selvstendig. Men hva skjer når du plutselig mister en av foreldrene dine? For Karoline Arntzen (18) ble sorggruppen et fristed.

Karoline Arntzen

MISTET FAREN: Karoline Arntzen fikk pratet ut om sorgen. I sorggruppa lo de like mye som de gråt.

Foto: STINE HÅVEMOEN / NRK

– Jeg trengte noen å snakke med, det er så mye bedre å snakke med andre om utfordringene enn å sitte hjemme å isolere seg og tenke på det, sier Karoline Arntzen.

18 år gamle Karoline Arntzen har gått i sorggruppe i to år. Høsten 2014 mistet hun faren sin brått og uventet. Sammen med en venninne som selv hadde mistet moren sin, tok de turen til sorggruppa i Bodø sentrum. Det var helsesøsteren som ga de brosjyrer om tilbud for etterlatte.

Å miste noen uventet eller forventet kan være en påkjenning for de fleste. Mange opplever å holde følelsene for seg selv, og unngår å bearbeide tapet. Det er særlig krevende å være ungdom eller ung voksen i sorg, ifølge Senter for krisepsykologi.

Karoline Arntzen

VEIEN VIDERE: Karoline Arntzen fikk god kontakt med de andre i gruppa og lederne.

Foto: STINE HÅVEMOEN / NRK

Hvordan en person bearbeider sorg varierer. Rundt 10 til 20 prosent opplever komplisert sorg og behovet for hjelp i etterkant er viktig.

– Jeg og venninna mi dro bare innom, vi var litt skeptisk i starten, men så ble vi bare en del av det. Jeg setter pris på at lederne i gruppa forstår og at det ikke bare er folk som bare stiller opp for å være der, men noen som faktisk har opplevd sorg selv, sier Arntzen.

Ingen fasit i hvordan noen sørger

Mange forbinder sorggrupper med amerikanske filmer hvor en sitter i sirkel og gråter. Barnevern-student Niki Harnosova har jobbet med sorggruppa i over ett år, og vet at ordet "sorggruppe" kan høres trist ut.

Camilla Sandbakk (f.v) og Niki Harnosova

LEDER UNGDOMSGRUPPA: Camilla Sandbakk (f.v.) og Niki Harnosova hjelper unge å takle sorgen.

Foto: STINE HÅVEMOEN / NRK

Når folk hører ordet sorggruppe, så tenker de nok at vi kun sitter her og gråter, men slik er det ikke. Selvfølgelig er det lov til å gråte, men det er ingen oppskrift på hva vi gjør og ikke gjør her, forteller Harnosova.

Forskjell mellom kjønn

– Hvordan vi skal nå ut til guttene det har vi ikke funnet helt ut av enda. Det har vært noen gutter i sorggruppa, men ikke like mange i forhold til antall jenter, sier Camilla Sandbakk.

Ifølge senter for krisepsykologi er det merkbare forskjeller på hvordan gutter og jenter sørger. Det har vist seg å være enklere for jenter å prate ut om det som har skjedd. Gutter prater mindre om dødsfallet og går mer alene med egne tanker. Jenter prater mer, men ikke nødvendigvis med dem som er i nærmeste familie. Det er viktig å merke seg at dette ikke gjelder alle, men et flertall.

– Det er mye felles trøst i felles skjebne, ifølge Sandbakk.

Kjønnene kan lære av hverandre, gutter kan lære seg å sette ord på følelser og tanker, mens jenter kan lære det å slå av plagsomme tanker og følelser.