Hopp til innhold

Havstrømmer en kilde til søppel i Arktis

Mindre sjøis i Arktis fører til en økning i trafikk i polare farvann. Resultatet er mer søppel, noe som får konsekvenser for dyrelivet, ifølge ny studie.

Sel med søppelskader

Marint avfall gjør stor skade på dyrelivet rundt Svalbard. På bildet ser vi en sel som har virvlet seg inn i plast. Plasten hadde skåret seg inn i skinnet på dyret, og selen måtte derfor avlives.

Foto: Sysselmannen på Svalbard

Porträt der AWI-Meeresbiologin Dr. Melanie Bergmann.

Melanie Bergmann ved Alfred Wegener-instituttet i Tyskland.

Foto: Sina Löschke, AWI

Det er tyske forskere som har utført forskning i Framstredet nær Svalbard, og i den sørvestlige delen av Barentshavet. Studien kan være med på å forklare hvorfor man finner store mengder plast på strendene på vestsiden og nordsiden av Svalbard.

– Hovedfunnet er at det finnes søppel også i overflatevannet i Arktis, sier Melanie Bergmann ved Alfred Wegener-instituttet til NRK.

Bergmann forteller at de tidligere har registrert økende mengder avfall på havbunnen i Arktis. Noe av årsaken kan være at havisen i Arktis trekker seg tilbake, med det resultat at skipstrafikken i Arktis øker.

– Avfallet på havbunnen øker, og da er det logisk at avfallet man visuelt kan se på havoverflaten også vil øke. I 2013 var den globale produksjonen av plast 299 millioner tonn, og har en tendens til å vokse med cirka fire prosent hvert år.

– Viktig studie

Geir Wing Gabrielsen

Seniorforsker Geir Wing Gabrielsen ved Norsk Polarinstitutt.

Foto: Norsk Polarinstitutt

Seniorforsker Geir Wing Gabrielsen ved Norsk Polarinstitutt har blant annet vært involvert i forskning som viser at plast er et økende problem for havhesten i området.

– Denne studien er viktig, og er med på å dokumentere et økende problem i arktiske områder.

Han forteller at gjennom såkalte strandryddingstokt, som gjennomføres i regi av Sysselmannen på Svalbard, plukkes det hver sommer cirka 70–160 kubikkmeter med plast på strendene i løpet av en periode på syv til ti dager på vestsiden og nord på Svalbard.

– Analyse av strandsøppel på Svalbard viser at 70 til 80 prosent av det plastsøppelet en finner kan knyttes til fiskeriaktivitet. Mye av plasten kommer også drivende med havstrømmene fra sør.

Mener plastproduksjonen bør reduseres

Fugl med plast i nebbet

Fugl med plast i nebbet.

Foto: Norsk Polarinstitutt

Konsekvensene er mange for det marine dyrelivet. Bergmann mener den eneste måten å løse utfordringene på, er å endre vår brukeradferd samt redusere produksjonen av plast betydelig.

– Der bruken av plastlignende stoffer er uunngåelig i emballasjen, bør vi bruke og utvikle nye polymertyper som er bionedbrytbare, slik at man unngår at plastavfallet ender opp som mikroplast.