Hopp til innhold

Bygde hytte av søppel fra fiskere

Enorme mengder plast når hvert år den arktiske øygruppa Svalbard. Det har resultert i et flere meter høyt kunstverk.

Geir Wing Gabrielsen hos Norsk Polarinstitutt foran monumentet bygd av søppel fra havet
Foto: Guro Tarjem / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

I det seks-syv meter høye byggverket finnes avfall av forskjellig slag – fra garn og nøter til sko og plastkasser. Mye av søppelet stammer fra fiskeflåten, og kunstverket er det kunstner Solveig Egeland i Ocean Hope som står bak.

– Sysselmannen arrangerte nylig en strandrydding, og da ble det plukket opp 105 kubikkmeter plast, forteller seksjonsleder Geir Wing Gabrielsen hos Norsk Polarinstitutt i en reportasje på Ekko i NRK P2.

Han ble nylig oppnevnt som FN-ekspert på plastforurensning, og var selv nord på Amsterdamøya for bare to uker siden. Her ryddet 20 personer 500–600 kilo plast på en strand i løpet av to timer.

– En FN-rapport i fjor påviste at 134 arter av sjøfugl hadde spist plast. For seks år siden var det samme tallet 40, sier Gabrielsen.

Geir Wing Gabrielsen hos Norsk Polarinstitutt på Svalbard

Geir Wing Gabrielsen hos Norsk Polarinstitutt foran monumentet bygd av kunstner Solveig Egeland.

Foto: Guro Tarjem / NRK

– Rammer dyr på land også

Fugler og andre dyr dør fordi plast i magen hindrer opptak og fordøyelse av mat. Og det er ikke bare sjøfugl som er utsatt.

– Det er funnet strandede hvaler med plastpresenninger, tauverk og plastposer i magen. Tidligere i år ble det funnet tre reinsdyr som hadde gått seg fast i garnrester på en strand her på Svalbard. Og Svalbardposten hadde nylig en artikkel om en sel som måtte avlives etter å ha fått groteske skader av en plastring, forteller Gabrielsen.

Sel med søppelskader

Denne selen hadde virvlet seg inn i plast, som hadde skåret seg inn i skinnet på dyret, og måtte avlives.

Foto: Sysselmannen på Svalbard

Frigjør miljøgifter

I dag flyter det så mye plastsøppel i verdenshavene, at 90 prosent av sjøfuglene spiser det. I 2050 kan tallet være 100 prosent, ifølge en ny studie som er publisert i tidsskriftet Proceedings of National Academy of Sciences.

– Etter hvert som plasten brytes ned til stadig mindre bestanddeler, oppstår problemet med såkalt mikroplast, forteller seksjonslederen.

Særlig dyreplankton og andre arter lavt i næringskjeden er utsatt for mikroplast. Kjemikalier i plasten frigjøres, inkludert miljøgifter som har klebet seg til den mens den flyter rundt i havet. Det påvirker både dyrene som spiser plasten, og dyr høyere opp i næringskjeden, ifølge Miljødirektoratet.

Noen av disse miljøgiftene er såkalte hormonhermere. Hvordan dette påvirker hormonsystemet til dyrene, vet vi ikke så mye om enda, men det er én ting vi vil undersøke i årene som kommer.

Geir Wing Gabrielsen / Seksjonsleder hos Norsk Polarinstitutt

Har fokus på problemet

Leder Kjell Ingebrigtsen i Norges Fiskarlag forteller at de har fokus på klima og miljø til daglig, og at de jobber med å få på plass gode ordninger for å unngå at plast fra norske fiskere havner i havet.

Han påpeker samtidig at mye avfall stammer fra fiskere lenger ned i Europa, som transporteres nordover med havstrømmene.

Vi må få på plass gode renovasjonsordninger for alle typer avfall. I tillegg må vi unngå at fiskere møtes av overfylte supperdunker på kaia.

Kjell Ingebrigtsen / LederNorges Fiskarlag

– Mye kan gjøres

Seniorrådgiver Erlend Standal ved Marin seksjon hos Miljødirektoratet mener mye fortsatt kan gjøres – også med tanke på holdningene til hver enkelt fisker.

– Det absolutt viktigste er å hindre at søppelet havet i havet i første omgang. Kommer det dit, har skaden allerede skjedd, og er vanskeligere å fjerne, sier han.

Lederen i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen

Lederen i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen, forteller at de har fokus på klima og miljø i det daglige arbeidet.

Foto: Håkon Jacobsen / NRK