Hopp til innhold

Forsker: – Barn under ett år blir stresset av å være borte fra moren

– Hun elsker å se fotball på TV med pappa, sier Torben Simonsen. Han gjør som ni av ti norske fedre, tar ut tre måneder pappaperm for å være hjemme med lille Leah.

Torben Simonsen og datteren Leah

PAPPAJENTE: Torben Simonsen gleder seg til kvalitetstid med datteren Leah, og til å følge med på hennes utvikling fremover.

Foto: Lise Forfang Hagen / NRK

Torben Simonsen fra Bodø skal snart ut i pappapermisjon for første gang, og er klar for tre måneder som pappa på fulltid. Han mener det er bra at barna ikke blir for knyttet til mor.

Torben og Leah

Torben Simonsen med datteren Leah.

Foto: Lise Forfang Hagen

– Det er viktig at også far knytter bånd til barna sine mens de er små. Jeg satser på at Leah blir ei skikkelig pappajente. Kanskje hun begynner å spille fotball, hun liker å se fotballkamp sammen med pappaen sin i hvert fall, smiler han til NRK.no.

Først i verden

I 1993 ble Norge det første landet i verden som reserverte en del av fødselspermisjonen til fedre. Pappapermisjonen skulle oppfordre flere fedre til å ta en større del av omsorgen i barnets første leveår.

Ved starten av 1990-tallet var det bare tre prosent av fedrene som tok ut fedrekvoten, men siden da har tallet steget kraftig. Fra 2008 og frem til i dag, tar 90 prosent av fedrene ut pappapermisjon.

– Stressende for barnet

Turid Suzanne Berg-Nielsen

Forsker Turid Suzanne Berg-Nielsen ved NTNU i Trondheim.

Foto: May Reppen-Gjelseth / NRK

Turid Suzanne Berg-Nielsen ved NTNU i Trondheim har forsker på blant annet barnepsykologi, og sier det ikke finnes studier om hvordan det oppleves for små barn å gå over til far som nærmeste omsorgsperson.

– Pappapermisjonen er såpass ny at det ikke er forsket mye på dette. En annen årsak er at barna er så små at de selv ikke kan gi uttrykk for hva de ønsker. Derfor er det vanskelig å forske på dette.

Men det vi vet fra barnehageforskning er at ett- og toåringer som blir plassert i barnehage har mye høyere nivå av stresshormoner i blodet enn barn som er hjemme. Det får de fordi de blir fratatt sin vante tilknytningsfigur og overlatt til andre voksne. Det oppleves som svært stressende.

Berg-Nielsen tror denne stressreaksjonen gjelder i enda større grad for barn under ett år.

– Det oppstår emosjonelt stress fordi barnet har mange vanskelige følelser inne i seg. Barnet stresset av separasjonen fra den foretrukne omsorgspersonen, som på dette tidspunktet i livet er moren, sier Berg-Nilsen til NRK.no.

For mye stress særlig det første leveåret er skadelig for utviklingen av hjerneceller.

– Dette er velkjent fra omfattende dyreforsøk. Vi vet at disse skadene kan ha varig effekt. For mye stresshormoner i blodet tidlig i livet fører til at man takler stress dårligere senere i livet, sier forskeren.

Har en favoritt

Berg-Nielsen forteller at veldig små barn danner et hierarki av foretrukne omsorgspersoner.

– Det kan være både mor og far. I det daglige ser man ikke så tydelig hvem det er som er foretrukket. Har de vært sammen med mor hele dagen, blir det kjempegøy når far kommer hjem. Men man ser det veldig tydelig når et barn blir redd, lei seg eller syk. Da vil barnet ha den foretrukne personen.

Forskeren legger ikke skjul på at far og barn kan få bedre kontakt etter pappapermisjonen, men ønsker at det tas mer hensyn til hva denne endringen gjør med barna.

– Her har man laget lover og regler ut fra de voksnes behov. Det er fullt forståelig at fedre gjerne vil være sammen med barnet sitt, men hvem er det som vet best?, spør hun.

– Noen snekrer garasje

– All erfaring er at dette er noe som oppleves positivt fra fedrenes side. I hvert fall de fedrene som er opptatt av å være sammen med barna side. Det er jo noen fedre som bruker pappapermisjonen til å gjøre noe annet, som å snekre på garasjen i stedet for å være sammen med barnet sitt.

– Et gufs fra fortiden

Rune Rækken i Foreningen 2 Foreldre

Rune Rækken i Foreningen 2 Foreldre.

Foto: Privat

Rune Rækken som er nestleder i Foreningen 2 foreldre, lar seg ikke provosere av uttalelsene fra NTNU-forskeren.

– Men jeg kjenner jeg blir litt oppgitt over at disse holdningene dukker opp. Det er et gufs fra fortida da forventningene til det å være en god far var helt annerledes enn i dag. For 50 år siden var en god far en mann som greide å forsørge familien sin. I dag er begge foreldrene både omsorgspersoner og forsørgere, sier Rækken til NRK.no.

Foreningen mener at begge foreldrene er like viktig, og at pappapermisjon er et viktig tiltak for at kontakten mellom far og barn skal bli best mulig fra tidlig alder. Forskning viser at da blir familien mer likestilt og sjansen for samlivsbrudd blir langt mindre.

– Pappaperm sikrer gode relasjoner til begge foreldrene, forutsigbarhet og trygge rammer. Adskillelsen fra den ene av forelderen det er snakk om her gjelder bare noen timer, og da er barnet sammen med en annen kjent omsorgsperson. Jeg kan ikke se at det skulle være skadelig for barnet, sier Rækken.

– Se til Island

Foreningen mener at barn som har et like godt forhold til begge foreldrene sine står bedre rustet til å takle et eventuelt samlivsbrudd fordi barnet har tett tilknytning til større samlede foreldreressurser.

Rækken håper pappapermisjonen vil bli mer forutsigbar i framtiden.

– Jeg håper Norge kopierer den islandske modellen, hvor mor og far har en tredel av permisjonstiden hver og den siste tredelen er til fri fordeling Erfaringene fra Island er svært positive, sier Rækken.

Må få bestemme selv

NTNU-forsker Turid Suzanne Berg-Nielsen mener også det fortsatt må være foreldrene som avgjør om mor skal ta hele permisjonen, eller om noe skal settes av til far.

Og ikke slik det er nå der fedrenes del faller bort, om far ikke ønsker eller har mulighet til å ta ut permisjon.

– Blir bedre kjent

Stian Carlsen fra Bodø er enig i at foreldrene selv må få bestemme hvem som skal ta ut den siste delen av foreldrepengene. Men han setter stor pris på tiden han får med datteren Frida.

– Det beste med pappapermisjonen er at jeg får være pappa på heltid. Vi er sammen hele tiden i tre måneder i strekk. Å observere alt hun får med seg og lærer. Du blir mye bedre kjent med barnet ditt, sier Stian Carlsen i Bodø.

Carlsen har hatt pappapermisjon to ganger tidligere, så han vet hvordan tiden fremover blir.

Stian carlsen med datteren frida. I bakgrunnen samboeren

Stian Carlsen setter stor pris på pappapermen sammen med datteren Frida. I bakgrunnen samboer Kine-Marita Krüger.

Foto: Lise Forfang Hagen / NRK

– Det er rolige dager, mye rutiner. Dagene består av mat, søvn og kosing. Jo mer tid du har sammen med barna dine, jo sterkere bånd knytter du til barnet ditt. Jeg merker det godt dersom jeg har vært borte en stund. Da er hun veldig pappajente når jeg kommer tilbake, sier han til NRK.no.

Han tror det er litt tungt for mødrene å begynne å jobbe etter mammapermisjonen. De som får barn etter 1. juli i år, vil få to uker ekstra pappapermisjon – og totalt 14 uker.

Trebarnsfaren Stian tror ikke det hadde vært noe problem å være hjemme med Frida i to uker til.

– Men jeg tror mor er ganske trygg på at det går bra når pappa steller hjemme, sier han.