Hopp til innhold

Norske forskere: – Vi er bedre forberedt på neste askesky

Ny norsk forskning vil sørge for færre innstillinger om det blir en ny askesky i lufta over Europa.

Slik skal Norge være forberedt på neste askesky

I Norge er vi allerede bedre rustet for vulkanutbrudd enn for tre år siden, men et nytt forskningsprosjekt skal gjøre oss enda bedre kjent med asken. Denne uken ble prosjektet presentert i Bodø.

Ira Smedby

Flysikringsinspektør Ira Smedby vil være forberedt ved neste vulkanutbrudd.

Foto: NRK

Utbruddet på Eyjafjallajökull i april 2010 lammet lufttrafikken i Europa fullstendig og flyselskapene tapte flere titalls milliarder.

I ettertid er det blitt satt i gang store forskningsprosjekter i mange land for å unngå like store konsekvenser en gang til.

I Norge er vi allerede bedre rustet enn for tre år siden, men et nytt forskningsprosjekt skal gjøre oss enda bedre kjent med asken.

Det kom frem under et askeseminar i Bodø i går, hvor store deler av luftfartsnorge var samlet.

– Vi vet jo alle at vulkanutbrudd skjer med jevne eller ujevne mellomrom. Derfor er det viktig at både myndighetene og flyselskapene er forberedt når en ny askesky måtte dukke opp, sier flysikringsinspektør Ira Smedby i Luftfartstilsynet.

Bedre varsling

Hvert vulkanutbrudd sender ut forskjellige typer aske. Det er viktig å vite hvilke partikler som sendes ut, og at man har modeller for å beregne hvor askeskyene tar veien.

Kjetil Tørseth

Direktør Kjetil Tørseth i Norsk institutt for luftforskning.

Foto: NRK

På seminaret i Bodø i dag redegjorde Meteorologisk institutt og Norsk institutt for luftforskning (NILU) om et tre års forskningsprosjekt som ble satt i gang i høst.

– Det handler om å oppdage aske ved hjelp av satellitter eller instrumenter på bakken. Vi jobber også med hvordan modellen beskriver asketransport, og så skal vi knytte dette sammen, sier direktør Kjetil Tørseth i NILU.

Allerede nå har det skjedd vesentlige forbedringer siden det siste store utbruddet på Island i 2010. Det betyr at varslingene om askeskyene kan skje raskere og med sikrere beregninger.

Forskerne har blitt bedre til å beregne askeskyen og å finne ut hva den består av.

– På denne måten kan vi varsle flyene om akkurat hvor de kan fly, og hvor de ikke kan fly, på en mye bedre måte enn vi kunne i 2010, sier Nina Kristiansen i NILU.

Historisk beslutning

Norsk luftfart har allerede høstet frukter av arbeidet som er gjort.

Da vulkanen Grimsvötn hadde utbrudd i mai 2011 sendte det internasjonale Volcanic Ash Advisory Center (VAAC) hos Met Office i London ut varsel om at luftrommet over blant annet Haugesund, Stavanger og Kristiansand kunne få så høye konsentrasjoner av aske at det ikke var tilrådelig å fly.

Men Luftfartstilsynet tok kontakt med norske forskere som kunne legge frem pålitelige satellittdata som sannsynliggjorde at luftrommet over den sørvestlige delen av Norge ikke ville få så høye konsentrasjoner av aske.

– Dermed ble det tatt en historisk beslutning: Som første land i Europa valgte Norge å støtte seg på nasjonal ekspertise istedenfor advarslene fra London, og Luftfartstilsynet lot flytrafikken gå som normalt i et område hvor VAAC hadde varslet høye askekonsentrasjoner. Dette resulterte i store besparelser for operatørene og forhindret ubeleilighet for et stort antall reisende, fortalte direktør Kjetil Tørseth til NILUs egen nettside i fjor sommer.

Flyplassen i København

Da Eyjafjallajökull hadde utbrudd i april 2010 ble flytrafikken i hele Europa lammet. Her fra flyplassen i København.

Foto: AP Photo/Polfoto, Peter Hove Olesen