– Beina er nå sendt til Universitetssykehuset i Tromsø, til avdeling for klinisk patologi, som skal undersøke om dette er bein som stammer fra menneske eller dyr, sier lensmann Oddbjørn Lorvik i Ytre Helgeland.
Beina ble funnet på Austbø på ytre Helgeland. Lorvik har nå bedt om at saken blir prioritert, slik at de får raskt klarhet i om beina stammer fra et menneske, og hvor gammelt skjelettet er.
– Dersom det er bein av nyere dato, så står vi antageligvis overfor en id-sak og da skal vi fortsette å etterforske for å finne identitet. Dersom det er bein fra tidlig jernalder og fremover er det en sak for fylkesarkeologen, sier Lorvik til NRK.
Bygde skjelett inn i kjelleren
Ifølge Helgelands Blad har det tidligere vært gjort lignende funn i området. Blant annet leverte en gårdbruker i fjor fra seg deler av et gammelt sverd som ble funnet ved gården Hamnes i Alstahaug. Arkeologene mener sverdet stammer fra en gravhaug i området.
I tillegg skal det ha blitt funnet et skjelett under bygging av en steinkjeller på Austbø.
– Det er blitt fortalt av muntlige kilder at det dukket opp et skjelett under bygging av en steinkjeller i 1977, og da ble skjelettet murt inn. Og man kan ane en gravhaug ved siden av huset, sier fylkesarkeolog Trine Johnson til NRK.
Hun har sett beinene som ble funnet og er overbevist om at det er et menneske.
– Jeg er ikke noen ekspert på bein, men jeg er ganske sikker på at dette er bein som stammer fra et menneske. Der er flere kjente gravminner som fortsatt vises i området, og vi kan vel slå ganske sikkert fast at det har vært en fast gårdsbosetting i hvert fall 2000 år tilbake, sier hun.
Hun mener beina kan ha blitt godt bevart på grunn av skjellsanden i grunnen, som har et høyt innhold av kalk.
Håper å finne mer ut om de som levde i området
Det har aldri vært gjort noen vitenskapelige funn i området, og Johnson håper nå at en utgravning vil lære oss mer om samfunnet som bodde på Austbø i jernalderen.
– En ting er de arkeologiske gjenstander som vi kan finne, men en annen ting er at et skjellet kan fortelle veldig mye med den teknologien vi har tilgjengelig. Det kan si noe om kosthold, sykdommer, forholdene på den tiden, i tillegg til levekårene. Det kan bidra med ny kunnskap, fra perioder der vi ikke har skriftlig kunnskap, sier hun.
Hun ber om at publikum respekterer kulturminneloven, og ikke rører funnstedene før arkeologer har vært på stedet.
- LES OGSÅ: