Fant «skjelett» av tropisk blekksprut i Lofoten

Da Mette Wright gikk tur på stranda i Eggum i Lofoten fant hun åtte skall av blekksprutarten Sepiida eller «cuttlefish» i strandlinja.

– Jeg har sett slike skall på strendene tidligere, men aldri funnet så mange her i Lofoten, skriver hun i en e-post til NRK.

Nå lurer hun på hva som kan være årsaken til at så mange blekksprutskall fra sørlige breddegrader skyller inn over strendene i Lofoten.

– Det kan jo være uvær og storm som fører skjelettene nordover. Eller kan det ha noe med klimaendringer å gjøre, undrer hun.

– Veldig interessant

Seniorforsker Jan H. Sundet kaller skjelettfunnet på Eggum for svært interessant.

– Det er ikke godt å si om denne observasjonen av flere slike «skjeletter» har noe med klimaendringer å gjøre, sier han til NRK.no.

Ifølge forskeren er skjelettene er såpass lette at de kan flyte dersom de får anledning til å tørke.

– De kan derfor ha blitt ført med havstrømmene nordover fra en eller annen strand lenger sør. Vi må nok ha observasjoner av levende dyr for å kunne vi noe om hvorvidt en økning i temperaturer på grunn av klimaendringer, har hatt noen betydning for utbredelsen av disse dyrene lenger nord, sier han videre.

Enkelte ganger driver store mengder med strømmen nordover, men de fleste dør i området rundt den engelske kanal. Kun et fåtall ganger er det funnet levende individer i norske farvann.

– Populær matrett

Blekksprut er bløtdyr, og har ikke egentlig skjelett.

– Disse såkalte skjelettene er en slags «ryggsøyle». I norske farvann har vi den mer kjente akkaren som også har en slik «ryggsøyle», men den er langt tynnere og mer elastisk; pannen som vi gjerne kaller den. Disse cuttlefish-ene beveger seg mye langsommere enn akkaren og svømmer vanligvis ved å bevege en finnebrem som er langs kanten av dyret. Den er også mer kjøttfull enn akkaren og er en vanlig spise i Sør-Europa, sier Sundet til NRK.no.

Havforskningsinstituttet setter pris på denne observasjonen av blekksprut.

– Det er flott at folk er oppmerksomme på slike funn og at de melder fra til oss eller media. Vi er helt avhengig av slike observasjoner for å kunne følge med utviklingen av arters utbredelse, sier Sundet.

• Havforskningsinstituttet har en egen nettside hvor du kan gå inn og rapportere/spørre om slike funn.