Sprekkfulle hoteller hindrer flyktninger husly

Det ligger an til en storstilt mobilisering i norske kommuner fremover.

Utlendingsdirektoratet (UDI) regner med at 30.000 ukrainske flyktninger kan komme til Norge i år. Det melder regjeringa.

– Dette er et anslag. Regjeringa legger også beredskapsplaner for at tallet kan bli høyere, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).

Ei eventuell overføring av flyktninger fra nabolandene kan komme i tillegg.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har derfor sendt ut en forespørsel til alle kommuner i Norge med spørsmål om de kan ta imot flyktninger.

Slik forsøker de å få oversikt over hvor de kan bosettes.

Hittil har syv kommuner sagt nei til å ta imot ukrainske flyktninger.

ENDRING 20.03.22: Sør-Varanger ble fjernet fra listen etter NRK fikk beskjed om at kommunen ikke har sagt nei, men ventet på en avklaring fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Nå opplyser de om at de kommer til å ta imot 500 flyktninger.

Har ikke boliger

Ifølge en midlertidig oversikt NRK har fått innsyn i, er det syv kommuner som melder at de ikke har kapasitet til å ta imot flyktninger.

IMDi fått inn 308 svar, av totalt 356 spurte kommuner. Men noen kommuner har fått forlenget svarfristen.

Og kommunene har foreløpig meldt en kapasitet på 22. 000 flyktninger i år.

En av kommunene som sier nei, er Lurøy kommune i Nordland.

– Det er ikke vond vilje det står på, forklarer ordfører Håkon Lund (H).

Kommunen har et ønske om å bidra, men mangler tidligere erfaring på området. Ordføreren er usikker på om de kan levere de tjenestene som flyktningene behøver.

– Vi har ikke et naturlig sentrum i kommunen. Folk bor spredt på øyer, og hvis man skal ta imot flyktninger må man ha hus, og det kan være en utfordring.

Vil hjelpe etter sesongen

Snart vil hotellene i Hemsedal fylles opp med påsketurister fra rundt om i Europa.

Det er derfor ikke nok boliger til å gi husly til flyktninger fra Ukraina.

– Våre hoteller er sprekkfulle, forteller ordfører i Hemsedal, Pål Rørby (Sp).

Etter flere amputerte sesonger på grunn av pandemien, opplever de en ketchupeffekt. Nå finnes det ikke et eneste rom å oppdrive.

– Nå er det slik at Hemsedal er en liten bygd med 2600 innbyggere. Og på denne tiden på året når det er høysesong med sol, fine bakker og gode skibakker – tidobler vi antallet mennesker her oppe.

Rørby peker på fulle hotell og en sliten helse- og oppvekstsektor, som grunner til at de ikke kan ta imot flyktninger.

Selv om Hemsedal meldte pass i denne omgang, ønsker de å bidra på sikt. Når sesongen er over i mai.

– Så fort vi har kapasitet skal vi være med på det skippertaket.

Håper kommunene snur

Norske kommuner skulle i utgangspunktet bosette om lag 5500 flyktninger i år.

Nå er behovet langt større, og mange kommuner må kaste seg rundt for å finne ledig husrom.

Direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Libe Rieber-Mohn, er positiv til engasjementet.

– Det er svært positivt at kommunene ønsker å bidra til bosetting og integrering av flyktninger som får beskyttelse i Norge, sier hun til NRK.

– Hva vil IMDi si til kommunen som har gitt negativt svar?

– Vi har forståelse for at både boligframskaffelse og oppbygging av kompetanse i tjenesteapparatet kan være utfordrende, men vi håper selvsagt at alle landets kommuner blir med i det viktige arbeidet med bosetting og integrering.

Hun påpeker at det må finnes et tjenestetilbud i tråd med behovene til de som skal bosettes.

Mener de bør stille opp

– Vi mener jo at alle kommuner bør stille opp på sikt, så er det også et ansvar for sentrale myndigheter og hjelpe kommuner til å kunne håndtere det, sier Eirik Christophersen seniorrådgiver i Flyktninghjelpen.

Han legger vekt på at responsen har vært overveiende positiv, og at han har forståelse for at de små kommunene trenger litt mer tid på seg.

– De fleste havner på et ankomstsenter i Råde først, så blir de plassert i vanlige boliger i kommuner etterpå. Og det mener jeg at alle kommuner bør få til på sikt.