I en fersk rapport fra Retursamarbeidet LOOP og Næringslivets Emballasjeoptimeringkomite (NOK) kommer det fram at norske private husholdninger produserer 420 000 tonn matavfall i året.
Impulskjøp på tom mage
– Tallene fra LOOP og NOK viser dessuten at over halvparten av all mat vi kaster, kunne vært spist. Bedre planlegging kunne spart hver husholdning for både penger og avfall, sierdaglig leder i middagshjelpen.no, Åsa Henriksen. Totalt kastes det 240.000 tonn fullt spiselig mat i norske husholdninger per år.
– I en hektisk hverdag gjør mange av oss impulskjøp på vei hjem fra jobb. En handletur med trøtte barn og på tom mage kan føre til mange unødvendige kjøp, som igjen gir mye rester og matavfall, mener Henriksen.
Miljøbevisste småbarnsfamilier
Matvarekjeden ICA i Sverige presenterer et miljøregnestykke på sine internettsider som viser konkrete konsekvenser av å kaste mat. Hvis vi kaster ut ett glass melk, tilsvarer dette en lampe som lyser i 19 timer, mens 4 buketter brokkoli i søppelbøtten kan erstattes med at en sparelampe lyser i 22 timer.
Nettstedet tilbyt førstehjelp til folk som ønsker å bli mer miljøbevisste ved å planlegge ukesmenyer for sine abonnenter, der de ulike ingrediensene brukes i flere middagsretter. Slik kan matvarene bli spist opp fremfor å unødvendig havne på søppeldynga.
Tilbyr førstehjelp
– Responsen vi har fått viser at det blir viktigere for de fleste husholdningene å ta hensyn til miljøet, sier Henriksen.
Hun tror dessuten det er en gryende trend, særlig blant småbarnsfamilier med begge foreldre i full jobb, at de ønsker færre handleturer i butikk, mindre middagsrester og bedre planlegging av ukedagenes middager.
Rapporten fra LOOP og NOK, som om kort tid legges frem for Miljøverndepartementet, forteller kun om såkalt fast matavfall. I tillegg kommer mat som skylles ned i avløp, kompost og matrester som gis til dyr.