– Slik det har vært til nå har bestandsregistreringen er basert på frivillighet. Enkelt sagt så går den ut på hvor mange som går tur i skogen og ser ei gaupe. Det er ei forvaltning som ikke holder mål, sier Dagfinn Olsen, medlem av rovdyrnemda i Nordland.
For mens tellingen av jerv har vært utført av Statens naturoppsyn, har tellingen av gaupe basert seg på frivillige tellinger fra Norges jeger- og fiskerforbund.Det har gjort at man har fått presise tall på jervebestanden, mens gaupetallene har hatt en større grad av usikkerhet, spesielt etter flere snøfattige vintre og lite spor.
Mener bønder har hatt for store tap
Viltkameraene utløses av varme og bevegelse og er plassert i områder der gauper er observert. En gang i måneden blir minnekortene med bilder hentet inn og bildene blir lagt ut på nettsiden.
– Jeg håper at dette gjør at vi får bedre bestandstall slik at vi kan få ned konfliktnivået mellom husdyrnæringen og rovdyrene. For mange bønder har opplevd langt større tap enn det vi har satt oss som mål, sier Olsen, som også er gruppeleder for Frp på Nordland fylkesting.
Dagfinn Olsen.
Foto: Nordland fylkeskommuneFår bilder av andre dyr
Kameraene er spesielt godt egnet ettersom alle gaupene har et spesielt mønster i pelsen, dermed risikerer man ikke å telle det samme individet to ganger.
– Det har vært mye diskusjon om hvor mye rovdyr vi faktisk har. Så dess bedre målemetoder vi har, dess mindre konflikt blir det. Er det bra med snø, har registreringen av familiegrupper gått greit. Utfordringen har vært når det har vært snøfattige vintre. Da er Derfor er det viktig å få utviklet nye metoder, sier seniorforsker John Odden ved NINA.
I Norge har Rovdata beregnet at det er cirka 320 gauper, I Skandinavia er tallet cirka 1170 gauper.
På Østlandet har slike viltkamera vært i bruk en stund allerede, og erfaringene er gode. Kameraovervåkningen gir også andre fordeler
– Vi får overvåket andre dyrearter som ulv, hjortevilt og andre mindre rovdyr, sier Odden.
