Mange flere av Norges cirka 40.000 kjente arter skal nå få norske navn, i tillegg til de vitenskapelige latinske navnene som artene allerede har.
Noen arter – deriblant pattedyrene beverrotte og vanlig spissmus – får helt nye navn dersom de foreliggende forslag blir vedtatt.
Vanlig spissmus skal ifølge forslaget få
navnet krattspissmus, og liten dvergspissmus skal kalles
knøttspissmus.
Omfattende prosjekt
Artsdatabanken i Trondheim leder et omfattende prosjekt, som
skal legge grunnlaget for navneregisteret Artsnavnebasen. I
løpet av våren skal Artsnavnebasen være ferdig til bruk, og
utgjøre en ny nasjonal standard for artsnavn på pattedyr,
fugler, fisker, krypdyr og amfibier, sommerfugler, biller,
tovinger, karplanter, moser, alger og andre grupper dyr og
planter.
Det er viktig at så mange som mulig av artene får norske navn.
Det er også viktig å lage et godt system for artsnavn, sier
direktør Ivar Myklebust i Artsdatabanken til NTB.
Smådansefluer
Rådgiver Ingrid Salvesen i Artsdatabanken er prosjektleder for
det arbeidet som pågår for å fastsette vitenskapelige helst
også norske navn på de cirka 40.000 hittil kjente artene som
finnes her i landet. Navneforslagene utarbeides i 23
forskjellige navnekomiteer med fagfolk fra universiteter og
naturvitenskapelige museer.
Norsk språkråd har også gitt innspill, med råd om skrivemåter og
oppfordring om å fastsette navn både på bokmål og nynorsk.
Navnekomiteenes forslag er lagt ut på høring på Artsdatabankens
nettside. Høringsfristen for de fleste forslagene er 1. mars.
Ingrid Salvesen nevner smådansefluer som eksempel på det hun
mener er ett av de mange flotte navn som er foreslått for
insektgruppen tovinger. Blant sommerfuglene nevner hun
klippeblåvinge og gulkrageglassvinge. Hun framhever også
ametystfjærehinne, som er navneforslaget på en rødalge.
350 billenavn
Ingrid Salvesen opplyser at innen gruppene pattedyr, fugler,
fisk, karplanter og moser er det nå norske navn på alle eller
tilnærmet alle arter.
For biller og tovinger er det henholdsvis cirka 350 og 700
norske navn, men dette er hovedsakelig familienavn, ikke
artsnavn. Cirka halvparten av de bortimot 6.000 artene av store
sopper har eller vil få norske navn.
Det er ikke et mål å få utarbeidet norske navn for alle arter.
Arbeidet med navneregisteret vil være langsiktig og
kontinuerlig, og flere norske navn vil komme etter hvert, sier
Ingrid Salvesen.
Navneskifter
Navnekomiteen for gruppen pattedyr har utarbeidet en liste med
cirka 140 artsnavn og familienavn. Denne komiteen foreslår 14
navneendringer.
Ifølge forslaget skal fjellrotte skifte navn til fjellmarkmus,
og bisamrotte skal bare hete bisam. Stor skogmus og liten
skogmus skal hete storskogmus og småskogmus. Beverrotte skal
kalles sumpbever. Vanlig spissmus skal ifølge forslaget få
navnet krattspissmus, og liten dvergspissmus skal kalles
knøttspissmus.
Nye navn foreslås også på tre flaggermusarter. Bredøreflaggermus
skal ifølge forslaget bare kalles bredøre. Brandtflaggermus skal
kalles skogflaggermus. En art som ganske nylig er beskrevet, får
navnet brunlangøre.
Navnekomiteen foreslår at arten som hittil har vært kalt delfin,
skal få det mer artsspesifikke navnet gullflankedelfin for å
skille den fra andre delfinarter. Videre blir det foreslått at
rissodelfin skal få navnet arrdelfin, at falsk spekkhogger skal
hete halvspekkhogger og at spisshval skal få navnet
nordspisshval.