Erik Plener er Årets Nordlending

Av Anders Bergundhaugen og Alexander Kjønsø Karlsen / Avisa Nordland

Personfokuset er litt uvant for Erik Plener (55), men han legger ikke skjul på at det er hyggelig å bli satt pris på. Årets Nordlending 2018 er vant til å jobbe sammen med andre.

– Jeg ble litt skremt, overrasket, og selvfølgelig stolt da jeg fikk høre at jeg var kåret. Det er ikke hver dag man får en slik anerkjennelse for å ha gjort en bra jobb. Men jeg er egentlig bare den som har sittet i forsetet. Vi er mange som har gjort jobben, smiler narvikingen.

Han fortsetter sitt resonnement med at akkurat dette er noe vi kanskje ikke er så flinke til i Norge.

– Når det er sagt, har vi fått bra tilbakemeldinger og resultater på den jobben som er gjort, fastslår Plener.

Enorm lettelse

Det var 19. november i år at skistyret tok avgjørelsen om at Narvik, ikke Hafjell/Kvitfjell, som skulle være norsk kandidat til å søke alpin-VM i 2027. Plener forteller at han fikk telefon et minutt før skipresident Erik Røste satte seg ned på pressekonferansen.

– Det var en enorm lettelse. At vi var innstilt, visste vi på forhånd. Så vi hadde samlet en masse nordlendinger på «Salt» i Oslo. Men helt sikre kunne man jo ikke være. Ikke før jeg fikk den telefonen. Ordføreren satt rett ved siden av meg. Men jeg røpet ikke noe, smiler Plener.

Gleden var stor, utladningen likeså. En viktig milepæl var nådd. Ett steg på den lange veien fram mot målet: At Nord-Norge skulle bli vertskap for verdens nest største vintermesterskap etter OL.

• Vill jubel i Narvik: – Vi er Norges VM-kandidat

Noe måtte gjøres

Historien starter flere år i forveien. Opprinnelig med et ønske om å ruste opp Narvikfjellet skisenter, hvor Plener har jobbet som eiendomssjef siden 2011.

– På ett tidspunkt var spørsmålet om vi skulle stenge ned eller investere oss ut av problemene.

Valget falt på sistnevnte, og siden den gang har stiftelsen Forte Narvik, med utspring i Sparebanken Narvik, tilført fjellet betydelige midler. Som eiendomssjef jobbet Plener med å sikre kontroll over et område på fire millioner kvadratmeter.

Den siste teigen ble kjøpt fra Statsbygg i 2014. Samtidig arbeidet man med regulering, og i 2016 var områdeplanen klar. Salg av enebolig- og hyttetomter i dette området utgjør en betydelig del av finansieringen for å oppgradere anlegget til VM-standard.

Måtte sove på det

Nå er Narvik-folk kjent for å være «verdensmestere». Men at det var VM-standard man skulle sikte mot, det måtte både Plener og Narvik-ordfører Rune Edvardsen sove på før de riktig greide å venne seg til tanken.

Plener, som har vært medlem av alpinkomiteen i skiforbundet i flere år, var kjent med at man syntes det var lenge siden Norge hadde arrangert noe slag mesterskap. Så hadde han en diskusjon med en skikompis, om hvordan Narvik kunne komme tilbake på det internasjonale skikartet.

– VM hadde vært kult, kom vi fram til. Etter å ha sovet på det, ringte jeg ordføreren og sa at jeg skulle gjøre et forsøk på å få VM til Narvik. Han trodde selvfølgelig jeg hadde drukket. Men han sov på det, han og. Også ringte han dagen etter, og sa «ja, hvorfor ikke?»

Firebarnsfar

Det var gjennom egne barn at Plener kom inn i alpinmiljøet. Først gjennom Narvik Slalåmklubb, så til alpinkrets og skiforbund. Firebarnsfaren er lærer i bunnen, men har drevet som selvstendig næringsdrivende, konsulent, eiendomsmegler og salgssjef.

Siden høsten 2016 har han altså, ved siden av jobben som eiendomssjef, vært leder for «Alpin-VM i Narvik 2027 AS». Han er gift med Ellen, og hadde med både henne og yngstesønnen Aksel (10) til prisutdelingen i Bodø onsdag.

– Familien er vant til at jeg er en del borte. Jeg har blant annet pendlet til Oslo i tre år. Uten deres forståelse hadde ikke dette gått, sier Plener.

Takker ja til alt

Etter at katta var ute av sekken, og Narviks kandidatur lansert, har Plener vært bevisst på å si ja til alle forespørsler om å komme og snakke om arbeidet.

– Det siste året har jeg sikkert holdt 70 større eller mindre foredrag. Mange av dem i Nord-Norge.

– At vi skulle klare å få Nord-Norge til å bli SÅ engasjert, var litt overraskende. Men jeg skjønte at det var mulig foran pressekonferansen til Arctic Race of Norway i 2017, da jeg snakket med ordføreren i Lyngen. Han sa: «Tenk på alle de som sitter og ser tv-bildene fra Narvik, og tenker at – dit vil jeg. Og så kommer de til Lyngen!»

– Men det er jo faktisk sånn det foregår. Vi reiser til Mellom-Europa, til Østerrike eller Frankrike på skiferie. Det er sjelden snakk om hvilken konkret plass.

Tyttebær

– Vi representerte noe helt nytt og spennende. Den krafta som ligger i at vi fikk med oss hele regionen og hele Nord-Norge er viktig, sier Plener om årsaken til at man vant fram nasjonalt.

Nå starter den internasjonale jobben.

– Vi har jobbet hardt hittil, og det er ikke tvil om at jobben som er gjort har vært tøff for flere av oss. Men det blir tyttebær i forhold til det vi skal nå.

I begynnelsen av januar blir det møte med skiforbundet, hvor man går gjennom de neste stegene.

– Alt fra organisering til søkekriterier og finansiering av arbeidet. Det skal settes sammen et team med de riktige folkene, og det er ikke sikkert det blir bare de samme som har bidratt hittil. Det kan hende vi trenger folk med andre kvalifikasjoner – ikke minst kontakter opp mot det internasjonale skiforbundet (FIS).

Utålmodig

Selv er han, ved siden av å ha vært en dyktig og ivrig ildsjel i alpinmiljøet gjennom flere tiår, kjent for å være en solid bygger av et mangfoldig nettverk.

– Jeg har et stort kontaktnett, og tror at jeg er flink til å ta vare på folk, sier han selv.

– Og så er jeg utålmodig.

– Utålmodig?

– Jeg liker å få ting unna vei. I stedet for å la dem ligge til i morgen.

Plener hevder han har trodd på prosjektet, helt siden den telefonsamtalen med ordfører Edvardsen for snart tre år siden. Han er sterk i troen på at fjor og fjell vinner fram også internasjonalt. På at Narvik regnes som noe såpass nytt og eksotisk, at det er vanskelig å si nei til.

– Helt overbevist, gliser 55-åringen.

Prosessen

Først i 2021 skal første søknad leveres til FIS. Den er på ett A4-ark. Og bekreftelsen på at man har søkt, koster cirka 3,5 millioner. Deretter kommer selve søknaden, som skal leveres året etter. FIS treffer så avgjørelsen i mai 2022.

Og så har den valgte kandidaten fem år på å gjøre klar anlegget og ruste seg for alle de logistiske utfordringer et alpin-VM medfører.

Plener tror imidlertid ikke det skader å knytte kontakter opp mot det internasjonale forbundet allerede før søknaden formelt leveres. Og forteller at man akter å bruke både junior-VM i 2020 og de fem FIS-rennene Narvik arrangerer i april til å vise seg fram og bygge kompetanse.

Mange år fram

– Hva ser du for deg når du drømmer deg fram til 2027?

– Da er jeg såpass oppi årene at jeg tror det er noen andre som har tatt over, og sørger for selve gjennomføringa.

– Og så kan du ha mer en fri rolle?

– Gå rundt og sole meg, mener du? Nei, ler Plener.

– Jeg ser for meg en rolle, men skal jeg være ærlig, vil det helt sikkert være andre som kan gjøre en bedre jobb enn meg med å lede prosjektet når man kommer så langt.

Rekordmange forslag

Tradisjonen tro skal NRK Nordland og Avisa Nordland dele ut prisen til «Årets Nordlending». Og på samme måte som tidligere år har juryen fått innspill fra Nordlands befolkning. Både til å finne ti finalister, og til å avgjøre hvem som stikker av med prisen.

– Det har vært et veldig spennende arbeid, og vi er overveldet over den gode responsen, er den klare tilbakemeldingen fra juryen.

I år har den bestått av Sonja Alice Steen, Mariann Meby, Eivind Undrum Jacobsen og Jan-Eirik Hanssen.

Juryen har nå konkludert med hvem som kan kalle seg «Årets Nordlending 2018», og prisutdelingen vil sendes direkte på NRK Nordland og Avisa Nordlands nettsider. Selve prisutdelingen starter onsdag klokka 13.00.

I år kom det inn rekordmange forslag på navn til prisen, og juryen brukte god tid til å finne fram til årets ti kandidater.

I år var det: Erik Plener, Ivana Steiro, Christian André Pettersen, Hill-Marta Solberg, Sondre Justad, Hege Kristin Bang, Joar Leivseth Ulsom, Julie Voktor Pedersen, Arild Olsen og Johanne Grønbech.