Beiarn sin furu som aldri ble godkjent

Ei furu i gull på grønn bunn. Beiarn er den eneste kommunen i Nordland som har ei furu i sitt kommunevåpen. At våre myndigheter har nekta å godkjenne kommunevåpenet bryr ikke folket i Beiarn seg om, forteller ordfører Monica Sande.

Erik Gabrielsen har tegnet Beiarn sitt kommunevåpen, her sammen med ordfører Monica Sande

Erik Gabrielsen har tegnet Beiarn sitt kommunevåpen, her sammen med ordfører Monica Sande ved ei gammel praktfurua like ved der Gabrielsen bor.

Foto: Bjørn Tore Pedersen / NRK
Beiarns kommunevåpen

Beiarn har ei gullfuru i sitt kommunevåpen, på grønn bunn. At kommunevåpenet ikke er offisielt godkjent bryr ikke folket i Beiarn seg om.

– Vi mener at furu er fin slik den er og at vi kan leve uten den formelle godkjenninga av at kommunevåpenet. Den tilfredsstiller ikke de heraldiske kravene om symmetri og detaljer, og nåletre er visstnok heller ikke tillatt i slike våpenskjold, sier Monica Sande (Sp).

Salige Petter Dass skriver om Beiarn sin furuskog i Nordlands Trompet. Derfor er det ingen tilfeldighet at ble ei furu som skulle være Beiarn sitt symbol, og det er en av kommunens egne innbyggere, Erik Gabrielsen, som har tegnet kommunevåpenet. Flere forsøk på å forandre på furua til Erik Gabrielsen førte ikke fram.

– Det kom inn en mengde nye forslag til løsninger. Noen foreslo at vi bare skulle ta rota av furua. Men da saken kom til kommunestyret var det ikke snev av interesse for at vi skulle kvitte oss med den furua vi har og ta noe nytt i bruk, forteller Erik Gabrielsen.

Furukommunen

Ordfører i Beiarn, Monica sande

Monica Sande med kommunevåpenet i Beiarn.

Beiarn er fra gammel av kjent for sine mektige furutrær. Og gjennom flere hundre år ble det utviklet en stolt båtbyggertradisjon i kommunen. Mang en furutømmerstokk er blitt fløtet nedover Beiarelva og ut til Tverrvika til bruk i treindustrien. Det endte med at furuskogen i Beiarn ble utsatt for så stor hogst at amtmannen reagerte.

– Amtmannen mente skogen i Beiarn ble misbrukt, og dette var før det ble etablert skikkelige sagbruk. I den tida hogde man ei furu, kløyvde den i to, og så lagde man to bord av den. Det gikk hardt ut over skogen når man drev skogbruk på den måten. Ikke minst med en såpass stor produksjon som var den gangen. Man kunne virkelig ønske seg en langt mer rasjonell driftsform, sier Erik Gabrielsen.

I dag er ikke Beiarn så avhengig av furuskogen som før, og de gamle furutrærne får stå i fred. Flere er mange hundre år gammel. Erik Gabrielsen viser oss et gammelt prakteksemplar av ei furu like ved veien, bare noen steinkast fra huset der han bor.

– På Molid står ei gammel furu som en kar fra Gildeskål kjøpte. Han kom med ei sag og skulle sage den ned, og han saget rundt og rundt, men furua var gjenstridig og karen fra Gildeskål måtte gi seg. Furua står der den i dag, med en ring rundt seg nederst på stammen.

– Gull verdt

Nordlys over Beiarn

Nordlys over Beiarn.

Foto: Bjørn Trones

Det bor i overkant av 1000 innbyggere i Beiarn, som har et areal på 1222 kvadratkilometer og som grenser mot Bodø i nord, mot Saltdal i øst, mot Rana i sør og mot Meløy og Gildeskål i vest. Ved siden av skogen er det jordbruket som dominerer landskapet. Ordfører Monica Sande sier folk i Beiarn er stolt av å ha furua i kommunevåpenet.

– Vi er veldig fornøyd med kommunevåpenet. Vi synes det er et flott, og vi føler at det ligger mye av beiarværingen i kommunevåpenet vårt. Fura har vært gull verd for oss. Derfor er den i gull, sier Monica Sande.

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
Tryms bilder vekker oppsikt
Politihunden Cox på sin andre test- Nå skal det avgjøres om han kan bli politihund.