Kjetil går i shorts hele året: – Hadde jeg jobbet i bank måtte jeg gått med skjørt

Det er den samme regla, år etter år.

Sola titter fram, gradestokken bikker tjue varme. Hawaiiskjorta, solbrillene og shortsen skal på.

Men er det innafor å bruke shorts på arbeidsplassen?

Debatten ble for fullt satt på dagsordenen i 2018, da den danske avisa Jyllands-Posten la ned forbud om bruk av shorts på arbeidsplassen.

«Vi er på en arbeidsplass – ikke på en campingplass», lød meldingen som gikk ut til de ansatte i avisen.

Saken skapte overskrifter i flere europeiske medier.

En ting er sikkert: meningene er delte.

Måker snø i kortbukse

– Hvis jeg hadde jobbet i bank, så måtte jeg ha gått med skjørt.

Kjetil Valøy går med shorts året rundt. Også på kontoret.

– Det begynte med at en kollega skulle ha det så varmt på kontoret. Først bytta jeg til shorts når jeg kom på jobb, men nå tar jeg på shortsen om morgenen.

Til og med midt på vinteren er leggene på utstilling.

– Det går fint når det er tre minus og ikke så fryktelig mye vind. Altså, du kan jo ikke være ute i stiv kuling og ti minus over tid, jeg er jo ikke gal heller, ler shorts-entusiasten.

– Det er faktisk overraskende deilig å være ute og måke snø i minusgrader. Det anbefales.

Nordnorsk vintervær er ikke det eneste unntaket. I visse jobbsammenhenger tar også han buksa på.

– Stort sett foregår kundemøtene digitalt. Hvis jeg skal ut og møte kunder så tar jeg på meg buksa. Det handler om respekt for kundene, rett og slett.

I 2015 kom daværende helseminister Bent Høie på besøk hos DIPS, hvor Valøy jobber som utvikler.

– Dagen før ble jeg bedt av sjefen om å ta på meg langbukse og ei fin skjorte. Jeg får jo lov til å gå i shorts til vanlig, så da må jeg respektere det.

Dagen etter kom ministeren på besøk. Men buksa kunne like greit blitt liggende hjemme.

– Ministeren kom aldri inn på kontoret mitt, så det kunne jeg spart meg, humrer Valøy.

Sunn fornuft

I bank- og finansverdenen er det stort sett ikke vanlig å bruke shorts på jobb.

– Vi har ikke noen regler for det, men vanligvis går vi ikke med shorts i banken, sier Per Martin Olsen.

Han er banksjef for havnæringer i SpareBank 1 Nord-Norge.

– Det handler om sunn fornuft. Vi skal kle oss etter forholdene og ikke støte noen, sier Olsen.

– Hva med skjørt?

– Skjørt er helt greit, selvfølgelig. Det er mange som bruker det, spesielt på sommeren.

– Men stort sett ikke shorts?

– Nei, ikke i SpareBank 1 Nord-Norge. Vi har som sagt ikke noen regler for det, avslutter banksjefen, og peker igjen på at det er sunn fornuft som gjelder.

Luftige linbukser vel så bra

Helene Trondstad Moe er førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania.

Hun sier at alder, bransje og stillingsbeskrivelse har mye å si om shorts er «greit» eller ikke.

– Jeg har ikke sett tall på det men det er åpenbart noen som ikke mener det er ok. Det handler også mye om hvem du spør. Blant annet hvor gammel de er, hvilken bransje det er snakk om, og om man har mye kontakt med kunder.

Trondstad Moe forklarer at naken hud har mindre å si enn hva shortsen faktisk representerer blant flere.

– Det handler ikke så mye om antall kvadratcentimeter naken hud, men at shortsen som regel har vært et fritidsplagg. På samme måte som bøttehatt og hawaiiskjorte er dette plagg som ikke forbindes med arbeidsplassen.

– Men skjørt, eksempelvis, er som regel ikke problematisk på en arbeidsplass. Hvorfor det?

– Skjørtet har blitt knyttet til drakt og arbeidsantrekk i en årrekke, men det har ikke shorts.

Men hva skal en stakkars ansatt gjøre da, om termostaten kryper oppover mot 30 grader, og den mørkeblå buksen ikke ser fristende ut i skapet?

– Lyse bukser er vel lov, og luftige linbukser kan være vel så svalt som shorts. Selvsagt, hvis du er i en bransje hvor shorts er vanlig, så kjør på. Men om du er en nyutdannet person på en arbeidsplass, så ville jeg spurt litt rundt før man tar på seg shortsen. Det kan hende sjefen din begynner å lure.

Kommer an på

Ute på gata er det splid om hvorvidt det er innafor å vise leggene på jobb.

– Det kommer litt an på hvilken jobb du har.

Det sier kokken Stian Floer når NRK møter han i et solfylt Bodø sentrum.

Selv er han iført et klassisk sommerantrekk med både shorts og T-skjorte og solbriller.

– I min jobb så gjør jeg akkurat det jeg vil, så jeg går stort sett med shorts, sier Floer.

– Jeg er veldig opptatt av renhold, så leggene min er stort sett ganske rene og pene, fortsetter kokken.

– Det er større sjanse for at det ligger noe basilusker på armene, kanskje.

Han trekker fram eksempler som leger, forretningsfolk og politikere på spørsmål om hvem som burde beholde buksa på i varmen.

– Men det hadde vært kjempegøy hvis statsministeren stile opp i shorts på kontoret, ler Floer.

Floers kollega, Tuva Karoline Bohne Sætnøe er uenig.

– Nei, man skal være påkledd på jobb, uansett hvor varmt det er.

– Hva med når gradestokken bikker 30 grader, og du jobber utendørs. Er det da innafor med shorts?

– Nei.

– Aldri innafor?

– Nei, konstaterer Bohne Sætnøe.

Fasiten: Ja, lederen din kan nekte deg

– Arbeidsgiver har styringsrett til å bestemme hvilken kleskode som skal gjelde i virksomheten, sier juridisk HR- og ledelsesrådgiver i Simployer, Hans Gjermund Gauslaa.

I praksis betyr det at arbeidsgiver kan nekte de ansatte å bruke shorts, singlet, caps og solbriller, så lenge det er saklig begrunnet.

– Det er et grunnleggende vilkår at alle beslutninger som arbeidsgiver tar i kraft av sin styringsrett skal være saklig begrunnet, sier Gauslaa.

En leder kan for eksempel ikke legge seg opp i hva medarbeiderne har på seg på hjemmekontoret eller stille urimelige kleskrav.

– Arbeidsgiver kan normalt ikke kreve at ansatte skal gå i korte skjørt, med bar mage og liknende. Det er et krav i arbeidsmiljøloven om at arbeidstakers integritet og verdighet skal ivaretas, sier Hans Gjermund Gauslaa til.

– Kan man få sparken for å gå med shorts?

– Det har jeg aldri hørt om. Jeg kan ikke helt utelukke at hvis det er gjentatte brudd på arbeidsregler, så kan man til slutt få en form for advarsel, men at det skal gå særlig mye lenger, det har jeg vondt for å se.