Dagmamma nektes politiattest: – Helt bak mål

I over 20 år har Anne Louise Dahl passet andres barn helt alene, men det er én viktig ting som skiller henne fra andre som jobber med unger.

 Det finnes ingen lovhjemmel for å gi ut vandelsattest til dagmammaer - et bevis de aller fleste yrkesgrupper som jobber med barn må ha.

VIDEO: For Mia Sofie Gjelseth (t.h) ble dagmamma Anne Loiuse Dahl redningen da datteren ikke fikk barnehageplass. Hun måtte selv gjøre reasearch på bakgrunnen til den erfarne dagmammaen i Bodø.

Flere ganger har den erfarne dagmammaen fra Bodø søkt om såkalt politiattest, men har fått avslag fra politiet.

Politiattest Anne Louise Dahl

Her er det siste brevet dagmammaen fra Bodø fikk fra Politiets enhet for vandelskontroll og politiattester.

Svaret er det samme hver gang. Det finnes ingen lovhjemmel for å gi ut et slikt bevis til dagmammaer - et bevis de aller fleste yrkesgrupper som jobber med barn må ha.

– Jeg synes det er helt bak mål at jeg ikke får det. Det bør ikke være forskjell på oss og barnehageansatte. Vi gjør akkurat den samme jobben, bare at jeg er alene med barna, sier Anne Louise Dahl til NRK.

Senest for få uker siden fikk hun nok et avslag fra politiet. For Dahl, som har vært dagmamma siden 1993, er tillit viktig.

– Jeg vil at barna skal være trygg hos meg, og jeg vil at foreldrene skal vite at barnet deres er trygt når de er hos meg, sier dagmammaen, som opplever at foreldre er opptatt av bakgrunnen hennes.

– Det er en del som spør etter politiattest. Jeg føler at noen av dem ikke tror på meg når jeg sier at jeg ikke får det. Andre skjønner ikke politiets begrunnelse, forteller hun.

Måtte selv undersøke

For Mia Sofie Gjelseth ble den erfarne dagmammaen i Bodø løsningen, ettersom datteren Ragnhild ikke har fått barnehageplass. Ettåringen står enn så lenge i barnehagekø.

Gjelseth er veldig fornøyd med valget, men synes det er rart at hun måtte gjøre undersøkelsene selv.

– Vi sender jo avgårde det kjæreste vi har. Hvem som helst kan være dagmamma, og det er viktig at alt er på stell.

– Hvordan gikk du frem da du sjekket bakgrunnen?

(artikkelen fortsetter under bildet)

Dagmamma

I dette hjemmet har Anne Louise Dahl passet barn i over 20 år. Ett år gamle Ragnhild har med seg mamma Mia Sofie Gjelseth på sin første dag.

Foto: Sigurd Steinum / NRK

– Jeg har gjort mye research, og takket nei til flere andre dagmammaer fordi vi har vært usikker på vandelen. De jeg kjenner, og de jeg har spurt på nett, anbefalte Anne. Da vet jeg på mange måter at det ikke er noe tull med henne.

– Men her må du altså gjøre politiets jobb?

– Ja, og det er veldig tungvint. Det er jo mye man i teorien kan skjule.

Regjeringen: – Ikke aktuelt

Nå håper de begge at politikerne vil endre lovverket.

Dagmamma Anne Louise Dahl

Dagmamma Anne Louise Dahl synes det er rart at det skal være forskjell på henne og barnehageansatte.

Foto: Sigurd Steinum / NRK

– De fleste andre grupper som jobber med barn har dette kravet. Hvis vi foreldre kunne fått se en vandelsattest, ville det jo vært en trygghet, sier Gjelseth.

Tidligere har NRK fortalt om et foreldrepar i Stavanger som hadde dårlige opplevelser med dagmammaer som passet datteren deres.

NRK har vært i kontakt med Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, som har ansvaret for hvem som skal ha politiattest.

Departementet ønsker ikke å la seg intervjue, men skriver i en epost til NRK at det ikke er aktuelt å se på lovverket.

– En undersøkelse fra SSB fra 2012, som har undersøkt hvem som passer de minste barna, viser til at én prosent av ettåringer blir passet av dagmamma, null prosent av toåringer. Tallene viser at det er en begrenset bruk av dagmamma, som er en privat tjeneste, og det har ikke vært aktuelt å regulere dette, heter det i e-posten.

– Få som bruker dagmamma

Heller ikke Arbeiderpartiet ser behov for å gjøre noe med lovverket. Fraksjonsleder for Ap i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget, Rigmor Aasrud, mener det er unødvendig.

Rigmor Åserud i Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiets Rigmor Aasrud er klar på at det er kommunene som må ta ansvar for å føre tilsyn.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

– De aller fleste i Norge bruker barnehage fordi de opplever at det er både tryggere og mer stabilt. Derfor er det veldig få dagmammaer igjen, sier Aasrud til NRK.

Det finnes ingen fullstendig oversikt over hvor mange som jobber som dagmamma. Ei heller hvor mange barn som passes av dem.

Tall NRK har fått fra Skatteetaten, som er hentet fra selvangivelsen for inntektsåret 2013, viser at det er 860 personer som har rapportert inn at de passer andres barn i eget hjem.

Da er ikke det svarte dagmammamarkedet medregnet. Trolig er det totale antallet høyere.

Vi sender jo avgårde det kjæreste vi har. Hvem som helst kan være dagmamma.

Mia Sofie Gjelseth

Ap: – Kommunens jobb

Rigmor Aasrud tror en lovendring vil medføre økt byråkrati. Hun er også skeptisk til at privatpersoner skal ha tilgang til et slikt register.

Arbeiderpartiet mener heller det er kommunene som må ta ansvar for denne yrkesgruppen.

– Det er slik at kommunene i landet skal føre tilsyn med de som passer barn i eget hjem, og vi mener det er en mye bedre ordning. Da kan du følge opp regelmessig. Du kan også sjekke at sikkerheten er i orden, og at man for eksempel ikke røyker inne. En politiattest vil være noe du får én gang, og det er ingen sikkerhet for at det hjemmet er godt, hevder Aasrud.

– Men dette er et krav til alle andre som jobber med barn. Hvorfor skal ikke dagmammaer, som er helt alene med dem, få det samme kravet?

– Det er nettopp derfor det i sin tid ble innført en ordning der kommunene skal føre tilsyn med de som passer barn i eget hjem.

Nedprioriterer tilsyn

En dagmamma som har ansvar for tre barn eller flere, i ti timer eller mer i uka, skal godkjennes av kommunen.

Helge Eide

Områdedirektør for interessepolitikk i KS, Helge Eide, sier kommuner må prioritere bort tilsyn.

Foto: Johnny Syversen

– Men opplysninger om en dagmammas vandel kan ikke kommunene gi. Deres tilsynsplikt begrenser seg kun til miljørettet helsevern, forteller Helge Eide.

Han er områdedirektør for interessepolitikk i Kommunesektorens organisasjon, KS.

– Kommunene skal godkjenne og føre tilsyn med for eksempel sanitære forhold, renhold, internkontrollsystemer i virksomheten, matlaging og inneklima. En persons vandel er det en politiattest som skal si noe om, og det har ikke kommunene mulighet for å utstede attest for. Det er politiets oppgave, slår han fast.

– Hvor godt fungerer kommunenes tilsyn med dagmammaer i dag?

– For å være ærlig følges det nok opp i varierende grad.

– Hva er årsaken til det?

– Mange kommuner har veldig mange plikter og oppgaver. Da må man prioritere. Skoler og barnehager blir prioritert høyest i de tilfeller, fordi det er et større omfang av barn der.

Trenger mer ressurser

Helge Eide påpeker at det er flere barn som går i barnehage, og tilsvarende færre som går til dagmamma, etter barnehagereformen.

Han har forståelse for at foreldre er opptatt av bakgrunnen til en person som skal passe barnet, men at de med dagens lovverk selv må få slike opplysninger av vedkommende gjennom samtaler.

– Hva skal til for å få kommunene til i større grad å prioritere tilsyn med dagmammavirksomheten?

– Det handler enkelt og greit om å få nok ressurser til å gjøre det. Så er det nok en utfordring å få administrative ressurser til å gjøre alt man skal til punkt og prikke hele tiden. Det er meget krevende oppgave for kommunene. Det vil også kreve mer ressurser enn i dag.

Dagmamma får ikke politiattest

Mia Sofie Gjelseth er svært fornøyd med valget av den erfarne dagmammaen i Bodø, og stoler på henne. Hun kunne likevel ønsket seg en forsikring.

Foto: Sigurd Steinum / NRK