Datteren kom hjem fra dagmamma med blåmerker og uten bukse

Barn som blir født etter 1. september har ikke krav på barnehageplass før året etter de er fylt ett år. Det fører til problemer for foreldre som må raskt ut i jobb etter permisjonen er over.

Dagmamma kan være en mulig løsning på problemet, men med et blødende marked og en manglende oversikt over sertifiserte dagmammaer, kan bruken av svartarbeidende dagmammaer gjøre problemet enda større for desperate foreldre.

• LES OGSÅ: Mangel på dagmammaer i Stavanger
• LES OGSÅ: Umulig å finne dagmamma

For Lisa Solheim og Jonas Haarseth ble dagmammaen en vond opplevelse for dem og deres datter.

NRK har flere ganger prøvd å komme i kontakt med den omtalte dagmammaen, men har foreløpig ikke lyktes.

– Hvordan opplevde du hendelsen med denne dagmammaen?

– Bare den siste dagmammaen? Spør Lisa Solheim. Hun har hatt to dårlige opplevelser med sin nå 21 måneder gamle datters to dagmammaer, men sistemann ut var verst. I dag er datteren i barnehage.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Vi var desperate etter hjelp. Jeg søkte over alt etter dagmammaer, og la ut en annonse på registrertdagmamma.no. Der fikk jeg en melding av en dame som skrev at hun var ledig, hadde mange års erfaring som dagmamma og at hun hadde gode referanser og attester fra tidligere «kunder», forteller Solheim.

– Vi avtalte et møte, og hun virket veldig okay. Jeg fikk et godt inntrykk, forteller Solheim. – Hun ga meg noen telefonnummer til andre foreldre som jeg kunne ringe til – noe jeg aldri gjorde. Det angrer jeg på, sier hun.

Lønn for en hel måned ble innbetalt til dagmammaen allerede første dagen. Lisa Solheim og samboeren hadde den da 11 måneder gamle datteren sin hos kvinnen i tre dager – og så tok de henne ut umiddelbart. Pengene skulle de se langt etter.

– Jeg fikk en dårlig følelse

– Allerede etter første dagen fikk jeg en dårlig magefølelse når jeg hentet datteren min hjem, forteller Solheim. – Hun var veldig skitten i klærne og hadde kloremerker. I bilen på vei hjem kunne jeg høre magen hennes rumle, og hun gråt mye. Jeg fikk en veldig dårlig følelse med en gang, men jeg tenkte at siden det kun var første dagen måtte jeg gi dagmammaen en sjans, sier hun.

Andre dagen fikk det unge foreldreparet datteren hjem skitten og uten bukse. Jenta gråt fortsatt mye etter at hun ble hentet, men moren tenkte at det var en tilvenningssak i startfasen.

– Magefølelsen var fortsatt dårlig, men jeg valgte å la tvilen komme til gode, forteller Solheim.

Tredje dagen ble Solheim igjen møtt med hyling og skriking fra ei ellers blid jente. Denne gangen hadde hun en stor, blå kul i pannen.

– Jeg spurte med en gang om hva som hadde skjedd, og da fikk jeg beskjed om at hun hadde falt ned fra en rutsjebane. Altså, datteren min var bare elleve måneder, og kunne ikke gå, så jeg følte ikke hun hadde noe å gjøre alene på toppen av en rutsjebane, akkurat, sier Solheim.

– Når vi kom hjem fant jeg blåmerker oppover bena hennes, og hun hadde en blå og hoven ankel, fortsetter hun. – Da ble jeg virkelig bekymret.

– Bare rykter

Solheim kom i kontakt med andre som hadde brukt samme dagmamma, som sier de hadde svært dårlige erfaringer med henne.

– Det var jo bare rykter jeg hørte fra andre, så jeg kan ikke si med sikkerhet at det de fortalte meg faktisk har skjedd, men følelsen jeg hadde om henne ble ikke noe bedre, for å si det sånn, fortsetter hun.

Etter å ha hørt om andres erfaringer med Stavanger-dagmammaen, bestemte Solheim og samboeren seg for å ta ut datteren umiddelbart, bare tre dager etter at hun begynte hos kvinnen.

– Det betød egentlig ikke noe for oss om ryktene var sanne eller ikke, men det var uansett ikke verdt det når jeg følte det slik jeg gjorde, sier Solheim.

Bombardert med tekstmeldinger

Solheim kontaktet kvinnen og fortalte at de ønsket å ta barnet ut. Oppsigelsen ble møtt med stor aggresjon, og Solheim fikk opptil 20 tekstmeldinger daglig den følgende måneden. Hun sier meldingene inneholdt alt fra trusler og fornærmelser til rop om hjelp og beklagelser. Småbarnsforeldrene så seg etter hvert ganske rådville.

– Jeg fikk konstant meldinger. Det var veldig slitsomt, sier Lisa Solheim.

Solheim svarte ikke på noen av tekstmeldingene, men oppgav kontonummeret sitt og skrev hvor pengene som ble forskuddsbetalt kunne settes tilbake. Det skulle gå en god stund før pengene dukket opp på kontoen hennes.

Tekstmeldingene ble stadig flere og verre, og pengene forble borte. Solheim gikk til politiet for å anmelde dagmammaen.

– Politiet sa de skulle sende saken videre til etterforskningen. Jeg gav dem telefonnummeret mitt, men etter det har jeg ikke hørt noe, forteller hun.

– Hvordan opplevde dere som familie å havne oppi dette?

– Det aller verste er aldri å få vite hva datteren min har opplevd. Den tiden var veldig vanskelig, og det føltes egentlig helt uvirkelig. Man tenker jo ikke at sånt skjer, så det har vært tøft å måtte oppleve det.

Plutselig dukket det penger opp på Solheims konto. I slutten av mai i fjor mottok hun den siste tekstmeldingen fra dagmammaen – inntil en uke senere. Solheims annonse lå fortsatt ute på nettet, og på mobilen tikket det inn: «Hei. Jeg heter ..., jeg har lang erfaring som dagmamma og har mange gode referanser. Jeg bor på ...». Samme dagmamma tok kontakt igjen.

– Jeg bare, «hallo det er meg, liksom?», forteller Solheim, og klarer ikke å holde tilbake et oppgitt lattersukk. – Men etter det har jeg heldigvis ikke hørt noe mer fra henne, sier Solheim.

Lisa Solheim etterlyser et system som kan bidra til å gjøre dagmammamarkedet tryggere.

– Det burde vært en slags overordnet som kunne godkjent de som ønsker å jobbe som dagmammaer, og som vi kunne henvendt oss til dersom det var problemer. Nå kan jo hvem som helst jobbe som dagmamma, sier Solheim.

• LES OGSÅ: 90 prosent jobber svart
• LES OGSÅ: «Svarte» dagmammaer tjener godt
• LES OGSÅ: Skattesmell for «svart» dagmamma

– Dagmammaer må sertifiseres

Arlene Arstad Thorsen ved Læringsmiljøsenteret i Stavanger har bakgrunn som førskolelærer og har doktorgrad i spesialpedagogikk. Hun var selv innom dagmammamarkedet i slutten av 80-tallet.

Thorsen ønsker et bedre system for dagmammaer som arbeider utenfor kommunen, hvor kontroll og oppfølging er viktig for å kunne kvalitetssikre dagmammayrket. Hun mener det er mange usikkerhetsmomenter ved å ha en usertifisert dagmamma.

• LES OGSÅ: Besteforeldre hjelper til
• LES OGSÅ: Strengere dagmammakontroll

– Hvilke forholdsregler bør foreldre ta før de overlater barnet sitt til en dagmamma?

– Det er veldig viktig å intervjue dagmammaen, og bli såpass godt kjent at man kan kjenne om kjemien stemmer. Innhent referanser fra andre foreldre, og ha gjerne en prøveperiode hos dagmammaen før du skriver under på en langvarig kontrakt. Det er viktig at dagmammaen har samspillskompetanse, og at hun kan se barns behov. Trygghet er det viktigste for et barn, sier Thorsen.

Thorsen skulle helst sett at praktiserende dagmammaer var pålagt kurs eller utdanning som var relevant til yrket.

– Dagmammayrket er krevende, og det er veldig viktig at du har kjennskap til barns utvikling, og at du har den nødvendige kompetansen. Yrket byr på mange utfordringer, sier Thorsen. – Og gleder, legger hun til.

For liten gevinst

Leder i Levekårsutvalget i Stavanger, John Peter Hernes har tidligere uttalt overfor NRK at han ikke ønsker et offentlig kontrollorgan med registrering av dagmammaer. Hernes mener en bedre løsning på problemet er en barnehageordning med plass til alle barn, uavhengig av når på året de er født, men legger til at dette vil ta tid for kommunen å få til.

Kåre Reiten, nestleder i Levekårsutvalget i Stavanger, støtter opp Hernes i saken. Reiten tror et kontrollorgan for dagmammaer ville vært en altfor stor investering med for liten gevinst.

– Vinninga kan gå opp i spinninga. En offentlig ordning ville vært vanskelig å få til på grunn av et ufattelig stort omfang. Det hadde nok forsvunnet mange dagmammaer hvis kommunen skulle kommet og løftet på dynene deres, sier Reiten.

- Et offentlig kontrollorgan ville nok ikke vært rekrutterende på dagmammamarkedet, for å si det sånn, fortsetter han.

Reiten legger ansvaret på den enkelte. Han mener at frem til det kommer en bedre barnehageordning må foreldrene selv kunne gå gode for dagmammaen de velger til barnet sitt.

– Det er klart at det offentlige har et ansvar når det gjelder barn og unge, men – og nå er jeg kanskje litt frekk – men staten og kommunen skal alltid ta ansvaret for absolutt alt, uten at den enkelte skal ta ansvar for noe, sier Reiten.

– Her mener jeg det beste er om den enkelte, altså foreldrene, sjekker grundig selv og at de velger dagmamma med omhu. Det finnes helt klart mange tvilsomme tilfeller der ute. Dette med dagmamma er en risikosport, sier Reiten.

– Ikke vær naiv

Nina Synnøve Beverigde hadde den da ni måneder gamle sønnen sin hos samme dagmamma som Lisa Solheim. Beverigde forskuddsbetalte dagmammaen, og var selv til stede alle dagene i en innkjøringsperiode. Hun fikk raskt følelsen av at noe skurret.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Hun satt bare med dataen på fanget, og hadde ingen kontakt med barna. Sønnen min fikk stell når han trengte det, men ingen omsorg. Jeg husker at jeg tenkte «du kan vel i hvert fall late som om du bryr deg, siden jeg er her», forteller Beverigde.

Første innkjøringsdag hadde Stavanger-dagmammaen tre barn, inkludert sønnen til Nina Synnøve Beverigde. Andre dagen hadde hun fire barn og tredje dagen hadde hun fem barn hjemme hos seg. Alle fem barna var under to år.

– Hun hadde på forhånd fortalt meg at det bare skulle være ett barn utenom mitt eget, sier Beverigde.

Dagmammaen sa selv opp jobben etter tre dager. Ifølge Beverigde hadde dagmammaen fått følelsen av at hun ikke var fornøyd. Da spørsmålet om tilbakebetaling av lønn kom opp, ville hun derimot beholde jobben likevel. Det gikk ikke Beverigde med på.

– Jeg fikk helt angst av alle tekstmeldingene jeg fikk, og hvordan hun oppførte seg. Jeg hadde ikke levert sønnen min dit igjen om jeg så hadde hatet ham, forteller Beverigde.

– Jeg satt hjemme og gråt på grunn av alle meldingene, og mannen min ba meg skifte telefonnummer. Men det ville jeg ikke før jeg hadde fått pengene tilbake, sier hun.

Pengene kom noen uker senere. Beverigde er glad for at hun alltid var til stede, og at sønnen ikke var alene med dagmammaen. Men opplevelsen har satt sine spor.

– Før var jeg veldig naiv. Det er jeg ikke nå. Jeg stoler ikke på folk lenger.

Beverigde gikk til NAV med saken, men hørte aldri noe mer fra dem. Hun la også ut advarsler mot dagmammaen på ulike nettforum for foreldre, hvor hun fant flere andre som hadde vært i kontakt med samme dame.

– Jeg innser nå at jeg slapp billig unna, sier Beverigde.