Fikk ikke spille konas favorittsang i begravelsen

Lars Harby sitter i leiligheten sin i tiende etasje i ett av Bodøs nye høyhus. Han ser på bilder på nettbrettet og minnes gode stunder sammen med kona Liv Storvik Harby.

– Det er helt ubeskrivelig å miste henne. Vi var sammen om det meste i nesten 30 år. Ikke minst var vi veldig gode venner, og kjærester helt til det siste. Så det er tungt, sier Lars Harby.

Det var under en ferietur til Spania i januar i år at alt brått ble forandret. Liv (63) fikk først influensa og så lungebetennelse. Etter noen dager hadde hun store muskelsmerter og ble innlagt på sykehus i Malaga.

– Etter mange undersøkelser fant de ut at det ikke var en vanlig luftveisinfeksjon hun hadde. Det var sannsynligvis kreft i nyrene, med spredning til skjelettet og lungene.

Liv ble sendt med ambulansefly til sykehuset i Bodø, der diagnosen blir bekreftet.

– På de månedene var hun hjemme her i en uke til sammen og lå inne på soverommet. Vi skjønte hvilken vei det bar, og 8. mai døde Liv på sykehuset.

En sang som betyr mye

I månedene Liv lå på sykehuset delte hun mye om sykdommen og følelsene sine på Facebook og på bloggen sin.

Ett av hennes siste innlegg betyr ekstra mye for enkemannen. Det er en innspilling av en sang som hun var spesielt begeistret for. Barcarole fra Hoffmanns eventyr av Jacque Offenbach med Anna Netrebko og Elina Garanca.

– Sangen har jeg spilt om og om igjen, både mens hun var syk og ikke minst etter at hun døde. En vidunderlig sang. Det var Liv liksom.

– Vi fant ut at den passa veldig godt å ha denne sangen i begravelsen. Så mitt ønske var å få lov til å spille av akkurat den melodien med de to vokalistene og det orkesteret.

Vurderte å flytte begravelsen

Harby legger frem ønsket sitt for både begravelsesbyrået og en av kantorene i Bodø domkirke, som har ansvaret for musikken i kirka.

Men han får nei fra kirken til av spille av musikk under begravelsen.

– Jeg kunne ikke fatte at det var mulig å nekte oss å høre en så vakker melodi i kirkehuset. Det syntes jeg var rart, og jeg godtok det ikke heller.

– At kirken har regler forstår jeg. Og at de må være med å bestemme hva som skal sies eller synges i kirka er jeg også med på. Men her snakker vi om en melodi som absolutt bør være innenfor kirkens krav.

Det er ulike holdninger til å spille av forhåndsinnspilt musikk i norske kirker, noen tillater det mens andre sier nei.

Harby synes ikke argumentene han fikk fra kirka var gode nok. Og det hjalp heller ikke at han fikk tilbud om at lokale artister kunne fremføre den samme sangen.

– De sa at de ikke brukte ferdig innspilt musikk i kirka, de ville ha levende musikk. Jeg snakket med kantoren, som syntes det var vanskelig. Dagen etter trakk vedkommende seg, og jeg begynte å lure på om vi skulle flytte hele begravelsen ut av Bodø.

Savner klarere regler

Lisbeth Markussen Tømmerås i Bergs begravelsesbyrå hadde ansvaret for det praktiske rundt begravelsen til Liv i Bodø domkirke 22. mai.

– Jeg forstod at det var viktig følelsesmessig for Lars å få spille denne sangen, så jeg prøvde å høre om det var mulig å spille den som en del av minneordet. Det har vi av og til fått lov til tidligere.

– Er det mange som ønsker å spille av musikk i begravelser?

– Ja, men det er ikke alltid at ønsket er så sterkt at de ikke heller tar en solist, men det skjer. Da er det fordi følelsene er så sterkt knyttet opp til en versjon av en sang. Da nytter det ikke hvor fint det blir med levende musikk, fordi det er ikke det som betyr noe.

Hun mener det er trist for de pårørende hvis de må kjempe for noe i en situasjon som er så tung fra før av.

– Det må ikke blir sånn at de som orker å ta kampen får ønsket igjennom, og de som ikke klarer det ikke får det.

– Bør det være klarere retningslinjer på dette?

– Ja, det er på tide med en debatt rundt det. Men jeg har ikke noe ønske om at det bare skal være mekanisk avspilling.

Mest mulig levende musikk

Løsningen for Lars Harby ble til slutt at Bodø domkirke fikk tak i en kantor fra en annen kirke som var villig til å spille av musikkønsket hans.

Domkantor Gro Bergrabb i Bodø domkirke var ikke involvert i denne begravelsen, men synes det er beklagelig at Lars opplevde møtet med kirka som vanskelig.

– Vi er lei oss for at han kom hit for å planlegge en begravelse og ikke hadde en god opplevelse. Vi ønsker å ha en god dialog med pårørende, og opplever at vi veldig ofte får det til. Så det gjør inntrykk på oss, absolutt.

Hun er samtidig glad for at kirka kom fram til en løsning.

– Det sier noe om at det er mulig å finne løsninger fra sak til sak, sier Bergrabb.

Kirkemusikerne i Bodø er enige om at det er viktig å ha mest mulig levende musikk under seremoniene.

– For oss handler det om kvaliteten som ligger i live fremføring. At mennesker gir noe til et annet menneske. Det er kjernen i hva en begravelse er, og det synes vi er veldig viktig.

Domkantoren forstår ønsket om klarere regler, men mener det er ei utfordring å finne noe som er felles for alle, samtidig som det er tilpasset lokale forhold.

– Det vil være forskjeller fra sted til sted, noen steder er det kanskje ingen som kan spille stykket som det er spurt etter, mens andre steder er det masse ressurser.