– Vi prøvde å få liv i henne, men til ingen nytte

– Å måtte tenke på alle andre enn seg selv, når du har mye sorg selv, er veldig tungt, sier Jonas Waldeland.

I 1999 opplevde han en bestefars verste mareritt. Han var på fjellet sammen med familien da han skulle vekke lille Martine på 16 måneder. I det øyeblikket han bøyer seg ned for å vekke jenta merket han at noe var galt.

– Martine var kald. Vi prøvde å få liv i henne, men til ingen nytte. Å se tre store ambulansepersonell se på det lille mennesket som ligger der dødt, er et bilde jeg aldri blir å glemme, forteller han.

Martine døde i krybbedød. De siste 10 årene har krybbedødsantallet ligget mellom 15 og 25 i året, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

En glemt gruppe

Ekteparet Jonas og Liv Eivor Waldeland var i helga på det første treffet for besteforeldre som har mistet et barnebarn. Det er Landsforeningen uventet barnedød som står bak treffet.

Line Schrader, som er fagkonsulent og redaktør i Landsforeningen uventet barnedød mener at det er viktig å få et bedre tilbud til besteforeldre.

– Det er nesten ikke tilbud til dem, besteforeldre er en glemt gruppe etterlatte. Mange glemmer seg selv i den situasjonen de er i og alt fokuset er på de rammede foreldrene, forteller Schrader.

Dobbel sorg

Besteforeldre har også et sterkt behov for å snakke om opplevelsen.

– De kan ofte føle seg veldig hjelpeløse og isolert i sin sorg. I tillegg til sorgen etter ha mistet barnebarnet har de sorgen over å se hvor vondt sitt eget barn har det. De ønsker å hjelpe, så god de kan, samtidig som de sørger. Det er en veldig vanskelig situasjon, sier Schrader.

Jonas Waldeland har selv kjent på den doble sorgen og hvor vanskelig alt kan bli.

– Det kan bli vanskelig når du uttrykker din egen sorg overfor ungen din som har mistet barnet sitt. Man må veie ordene på gullvekt, fordi ord kan lett misforstås. Å måtte tenke på alle andre, når du selv har mye sorg, er fryktelig tungt.

Viktig med støttegruppe

Ekteparet er veldig glad for at det for første gang holdes et møte hvor besteforeldre kan samles og snakke om sorgen når barnebarna dør.

– Selv om bakgrunnen er veldig forskjellig, er sorgen og utfordringene de samme. Vi går i de samme fellene og opplever de samme problemene, sier Liv Eivor Waldeland.

Målet er nå at et slikt treff skal finne sted hvert år.

Savnet noen å snakke med

Initiativtaker for treffet er Anne Myrvang. Grunnen til initiativet var at hun selv hadde ingen å henvende seg til da hun sto i situasjonen hvor hun hadde mistet barnebarnet sitt.

– Jeg ønsket noen andre besteforeldre som jeg kunne prate med og dele tanker med. Noen som viste hva jeg gikk gjennom og delte følelsene mine.

Myrvang er glad for at de fikk gjennomført treffet hvor flere besteforeldre møtte opp for å dele erfaringer.

– Vi hjelper hverandre. Bare det å være sammen, en klapp på skuldra, en klem og noen å prate med hjelper utrolig mye. Målet er og bare være der for hverandre og vise omsorg.

Jonas Waldeland er enig med Myrvang. Ved å møtes kan de få opplæring og råd fra andre. I tillegg muligheten til å slappe av.

– Vi forstår alle hverandre. Livet er ikke bare sorg, man må se fremover. Og det kan vi hjelpe hverandre med, avslutter Myrvang med.