Har startet produksjonen fra verdens største spar-plattform

Mandag begynner den aller første gassen fra Aasta Hansteen-feltet å strømme ut til det europeiske markedet, etter at produksjonen startet opp søndag.

– Dette er en stor dag. Aasta Hansteen er et stort og strategisk viktig prosjekt, ved at det nå åpnes en ny gassregion, sier Eskil Eriksen, pressetalsmann i Equinor.

Feltet ligger 300 km vest for Bodø og er tilknyttet verdens største plattform av sitt slag.

For ettersom feltet ligger langt til havs, milesvis unna annen infrastruktur og med svært røffe værforhold, er det ikke en hvilken som helst plattform som kunne bli plassert der.

Plattformen kalles en Spar-plattform og er spesielt designet for å operere på dypt vann og med mye vær og vind. For at prosjektet skulle la seg gjennomføre, endte sokkelen som den største Spar-sokkelen i verden.

Konstruksjonen er på hele 339 meter, og er altså høyere enn både Eiffeltårnet og Oslo Plaza. Diameteren er ikke snauere enn femti meter og veier 70.000 tonn.

– Dette prosjektet har vært teknisk utfordrendre og derfor er vi veldig glad over å være i gang.

– Kan gå i tap

Aasta Hansteen betegnes som et av de største og mest komplekse industriprosjektene noensinne. Flere har lurt på om det i det hele tatt kunne la seg gjennomføre.

Gjennom en ny 482 kilometer lang rørledning fra Aasta Hansteen til Nyhamna i Møre og

Romsdal, skal gassen eksporteres videre til utlandet.

Utbyggingen har kostet 37.5 milliarder og det er beregnet at det vil være mulig å hente ut 55,6 milliarddeer standard kubikkmeter gass og 0,6 millioner standard kondensat.

Men miljøorganisasjonen WWF er ikke overbevist om at prosjektet vil være lønnsomt.

– Dette er kanskje en gledens dag for de som opplever inntekter fra feltet på kort sikt, men for norsk økonomi er det en betydelig utfordring at staten tar over 80 prosent av risikoen ved nye utbygginger gjennom oljeskattregimet, sier generalsekretær i WWF, Bård Vegard Solhjell.

WWF mener at hvis man skal nå klimamålene, må det kuttes i forbruket av gass og olje. Ved lavere priser, vil nye prosjekter på norsk sokkel bli ulønnsomme, mens selskapet beskyttes mot tapet gjennom dagens skatteordninger, mener WWF.

– Aasta Hansteen kan gå i tap for samfunnet. Den risikoen tar skattebetalerne, ikke selskapet. Det er både dårlig klimapolitikk og dårlig økonomisk politikk.

Eriksen i Equinor mener derimot at gassutvinningen kan ende med å bli et gode for klima, ved at gassen potensielt kan erstatte kull på kontinentet.

– Med de forutsetningene som ligger i vår utviklingsplan, så er feltet lønnsomt. Vi har et langsiktig perspektiv på over femten år og er trygge på at dette er en god investering.