Miljøbevegelsen jubler over at Regjeringen sa nei til både til leteboring, og konsekvensutredning av havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Jubler gjør også oljetilhengerne.
MØTT MED DEMONSTRANTER: natur og ungdom møtte mannssterkt opp da Stoltenberg og Co kom til pressebriefing i dag.
Foto: Johan B. Sættem / NRK
Publisert
Artikkelen er flere år gammel.
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Foto: NRK
Miljøbevegelsen jubler over at regjeringen sa nei til både til leteboring, og konsekvensutredning av havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Jubler gjør også oljetilhengerne.
Politikerne og miljøbevegelse kappes nå om å framstå som seierherrer i striden om oljeleting i nord, men når festrusen har lagt seg, kan det hende at det går opp for noen og enhver at den midlertidige fredningen av Lofoten og Vesterålen aller mest har bidratt til å sette fart på oljeleting i andre deler av Nord-Norge.
Nå skal det letes i store deler av kysten utenfor Nordland, der enkelte blokker blir svært nært land, og i Finnmark, der letingen også vil foregå kystnært.
Og som ikke dette er nok, så kan presset øke på leting rett utenfor Lofoten, i Nordland VI.
Alle erklærer seg som seierherrer, men når det gjelder Lofoten og Vesterålen, handler det om utsettelse og ikke varig vern.
Skal miljøbevegelsen vinne den endelige kampen om Lofoten og Vesterålen, må trykket holdes oppe. Seiersfesten bør bare vare en dag fordi faren for å bli forbikjørt et stor.
For alle som ønsker mer oljeleting i nord, handler det om å holde eget kunnskapsnivå om det som skjer i oljeutviklingen framover.
Om vi ikke følger med, kan all gass og olje være ført sørover uten at det kommer kystsamfunnene i nord til gode.
