De etterlyser strakstiltak for å fikse asfalten som har sprukket opp flere steder på E6 i Dunderlandsdalen noen mil nord for Mo i Rana.
– Verst er det i den smale Hjartåsbakken. Her har asfalten fullstendig gått i oppløsning, konstaterer de to sjåførene.
Dunderlandsdalen er en av de siste, store flaskehalsene på europavei 6 i Nordland. Opprustning av veistrekningen mellom Storforshei til Saltfjellet er nå kommet inn i Nasjonal Transportplan, men trafikantene som ferdes her daglig fortviler over å må vente helt til 2017 før denne parsellen er ferdig.
– Da E6 ble bygget på 1930-tallet ble det ikke lagt steinmasse under slik som er vanlig i dag. Når asfalten sprekker opp, er det bare jord under. Rene potetåkeren, sier langtransportsjåfør Bjørnar Solvoll.
Han kjører for Stensen transport og frakter melk mellom Harstad i nord og Sandnessjøen i sør. Hvert år kjører han 100.000 kilometer, det betyr at han flere ganger i uka må kjøre gjennom Dunderlandsdalen.
- Hvor mener du de største flaskehalsene på E6 er? Si din mening nederst i artikkelen!
– Det går veldig mye tungtrafikk gjennom dalen. Veien er spesielt ille mellom Krokstrand og Saltfjellet. En brøytesjåfør fortalte meg at sporene i veien noen steder er over 10 centimeter dype, sier Solvoll til NRK.no.
Veietterslep på åtte milliarder
Etterslepet bare på fylkesveiene i Nordland er på svimlende åtte milliarder kroner. I tillegg kommer europaveiene og de kommunale veiene.
Da regjeringen sist uke la fram Nasjonal Transportplan er det nettopp E6 på Helgeland som står først i køen når pengesekken åpnes de neste årene.
Utbyggingen er anslått å koste i alt vel 3,8 milliarder kroner, hvorav en fjerdedel skal betales med bompenger.
– Alt dette er vel og bra. Men vi kan ikke vente til 2017. Den elendige veistandarden går på økonomien løs for hele transportsektoren. De ulike selskapene som kjører E6 mellom nord og sør får ikke dekket utgiftene som følger av slitasje, sier han.
De mest kritiske strekningene på E6 i Nordland er ifølge Solvoll og Hestekker foruten Dunderlandsdalen i Rana, strekningen mellom Korgfjellet og Mosjøen.
– Her har Mesta drevet brannslokking i mange år. Veistrekninga ser ut som et lappeteppe. Her må det legges ny asfalt i år, hvis ikke vil det være dobbelt så ille til neste år, sier han.
– En skandale
Ricky Hagen som bor i Dunderlandsdalen har sendt både video og fil til NRK for å dokumentere hvor ille det er.
– Det er rene krøtterstien, og det er med hjerte i halsen vi dagpendlere kjører denne strekninga. Hver gang du møter en bil hagler det med stein og løsmasse. Veien er så sporete at flere her har opplevd punkteringer og fått ødelagt fronten på bilene sine, sier han til NRK.no.
Når asfalten i veikantene smuldrer opp øker det risikoen for ulykker, ifølge Hagen.
– Større kjøretøy må nesten bremse helt opp når de skal passere hverandre. Noen steder er det lagt tømmerstokker under asfaltdekket. Disse stikker nå ut i veisidene. Dette er en trafikkfelle, sier han.
Nå lurer han på hvem Statens vegvesen mener skal ta kostnadene for alle uhell og skader som vil oppstå fordi veiene er i oppløsning.
– Ikke E6 verdig
Avdelingsdirektør Kjell Skjerve i Vegavdeling Nordland i Statens vegvesen skjønner godt frustrasjonen blant yrkessjåførene, men kan ikke love ny vei med det første.
– Imidlertid blir tre punkt på E6 i Dunderlandsdalen utbedret akkurat nå. Det er ingen tvil om at Dunderlandsdalen i vårløsningen er krevende. Veien er i ferd med å få oppløsning flere steder, og under dekket er det myr. Denne situasjonen er ikke E6 verdig, sier Skjerve til NRK.no.
Det blir kjørt på grus på de verste stedene. I tillegg står riksveien delvis under vann flere steder og skaper flomliknende tilstander. Her blir snømassene nå fjernet.
– Fartsgrensen blir også redusert flere steder i perioden mens vårløsningen pågår.
Noe totalasfaltering av veistrekningen i sommer kan han derimot ikke love.
– Det nytter ikke med asfalt når det bare ligger myr under. Asfalten må fjernes slik at vi får kjørt på skikkelig underlagsmateriale. Derfor vil det bli samme situasjon til neste år dersom vinteren blir noenlunde lik, sier Kjell Skjerve.
Det er ikke 100 prosent sikkert at nyveien vil stå ferdig i 2017 heller.
– Det kan bli noen justeringer. Men det blir nok i den leia, sier han til NRK.no.
4,8 meter på det smaleste
Minstekravet for E6 er fem meter i bredde. Det er ikke mange årene siden daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) besøkte Helgeland for å inspirere standarden på E6. I Grane slo hun fast ved hjelp av målbånd at veien bare var 4,8 meter bred.
– Jeg er den første til å innrømme at veien her har vært forsømt i mange år, sa Navarsete til NRK den gang.
– Dette er ikke det eneste strekningen hvor E6 er for smal for gul midtstripe. Generelt kan man si at veistandarden er i hele fylket. Det er ikke fullgod standard på noen strekninger, bare på deler av dem, sier Herman A. Hansson, distriktssjef i Norges Lastebileier-Forbund til NRK.no.
Dyrere å kjøre i nord
Han bekrefter at den dårlige standarden gjør at både slitasjen på bilene og drivstoffutgiftene er mye høyere i nord og sør.
– Forbundet har gjennomført en undersøkelse som slår fast at det er mye dyrere å kjøre i Nord-Norge enn i sør.
Hans største bekymring er imidlertid ikke E6, men det enorme etterslepet på fylkesveiene i Nordland.
Statens vegvesen har regnet og funnet ut at det vil koste 55 milliarder kroner å ruste opp fylkesveiene i Norge. Behovet er størst i Nordland som har landets største etterslep med 7,8 milliarder kroner.
– Vi var sterkt imot at Kystriksveien mistet riksveistandarden, og ble fylkesvei 17. Denne veien skulle vi gjerne sett var med i Nasjonal transportplan. Det samme gjelder de gamle tunnelene på E6 i Sørfold. De ble heller ikke prioritert denne gangen. Her er vi fortsatt avhengig av de årlige bevilgningene i statsbudsjettet, og det bekymrer oss, sier Hansson.
For 14 av tunnelene på fylkesveinettet i Nordland er kostnadene på over 25 millioner kroner per tunnel. Desidert størst er etterslepet på Svartistunnelen og Straumdaltunnelen, begge langs fylkesvei 17 som fylkeskommunen overtok fra staten i 2010. I disse to tunnelene er etterslepet estimert til henholdsvis 190 og 125 millioner kroner.