Hopp til innhold

– Revyteksten er støtende mot homofile

Nordnorsk revyfestival står på sitt og mener revynummeret om kirkens behandling av homofile er for grov. – Det er støtende og kom ikke igjennom vår kvalitetssikring, sier leder Anita Seljeseth.

Nordnorsk revyfestival står på sitt og mener revynummeret om kirkens behandling av homofile er for grov. – Det er støtende og kom ikke igjennom vår kvalitetssikring, sier leder Anita Seljeseth.

STÅR PÅ SITT: Festivalleder Anita Seljeseth og festivalen står ved valget sitt. – Vi har kvalitetssikret vårt produkt og er trygge på at vi har gjort en god vurdering, sier hun.

– Vi har kvalitetssikret vårt produkt og er trygge på at vi har gjort en god vurdering, sier leder for Nordnorsk revyfestival, Anita Seljeseth.

Hun er overrasket over at fylkesråd Hild-Marit Olsen mener festivalen på Ørnes driver med sensurering.

Fylkesråden skulle etter planen åpnet arrangementet, men synes det er vanskelig å delta på en festival som nekter et revylag å fremføre teksten «Gjør døren lav, gjør porten smal». Ifølge tekstforfatter Birger Hveding handler den om kirkens behandling av homofile og lesbiske.

– Det er en form for sensur jeg ikke har sansen for. Revyformatet handler om at man harselerer med autoriteter og vanskelig temaer i samfunnet, sier Olsen til NRK.no.

Olsen understreker at hun ikke tar stilling til innholdet i teksten, men at hun er prinsipielt imot at festivalledelsen sensurerer en politisk tekst.

– Det er veldig synd at ikke hun kommer, men det er hennes mening og det står hun fritt til å ha, sier Seljeseth.

– For grov språkbruk

– Vi tok ut deres nummer rett og slett fordi vi synes språkbruken er for grov, svarer festivallederen på kritikken.

– Er det ikke det som er sensur?

– Nei, vi ønsker kvalitet på vår festival, og tar hensyn til de som deltar og publikum. Ordlyden egner seg ikke for barn og unge og er i tillegg støtende overfor homofile.

– Men er ikke grov språkbruk kjennetegnet på nordnorsk revy?

– Jo, men i denne sammenhengen er vi trygge på at vår vurdering er rett. Vi har vært i dialog med Asylrevyen og jeg har oppfattet at de aksepterer at nummeret er tatt ut.

– Det viktigste for oss nå er gjennomføringen av festivalen og at den blir så flott som vi ønsker. Folk her er i godt humør, men det er klart at denne saken vil bli diskutert.

– Ikke støtt av dette

– Det er bra at temaet tas opp, og personlig blir jeg ikke støtt av teksten, sier Øyvind Andreas Strand.

Øyvind Andreas Strand

Øyvind Andreas Strand fra LLH i Nordland.

Foto: NRK

Han er fungerende leder for Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i Nordland og har lest hele teksten skrevet av Birger Hveding.

– Vi i LLH synes ikke det er problematisk å framføre denne sangen på en revyfestival. Jeg har vært en del på revy selv og det er jo ofte veldig grov språkbruk, sier Strand til NRK.no.

Likevel har han forståelse for at festivalledelsen er redd teksten kan oppleves som støtende for enkeltpersoner.

– Det er jo brukt ganske sterke og seksuelle ord, og noen av de kunne kanskje vært utelatt. Teksten kan tolkes feil og føre til at folk ser på homofile som i overkant seksuelle, sier Strand.

Innad i foreningen har denne saken ifølge Strand ikke vært noe stort tema.

– De jeg har snakket synes det er bra at temaet er oppe til diskusjon og har ikke tatt innholdet i teksten ille opp.

– Vi tar alt oppstyret rundt dette med ei klype salt og ler litt av det hele egentlig, avslutter han.

(saken fortsetter under)

Røbekk og Hveding fra Asylrevyen

Birger Hveding (til venstre) og Rune Røbekk synes ikke noe om at revynummeret deres regnes som for grovt for revyfestivalen på Ørnes.

Foto: Henrik Dvergsdal

Sterke virkemidler

– Dette temaet har vi snakket «hyggelig» om over langt tid, så vi tenkte det var på tide å gjøre noe annet, sier Rune Røbekk som skulle stått på scenen på Ørnes denne uka.

– Vi bruker sterke virkemidler for å få en reaksjon, noe vi også har gjort i dette tilfellet. Ordene vi bruker gir en ekstra «piff» og folk våkner opp, tenker jeg.

Han er helt sikker på at folk vil få en helt annen opplevelse av å se nummeret på en scene - enn å lese det svart på hvitt.

– I et mørkt lokale med masse folk, meg kledd ut som prest og med fengende musikk vil det bli noe helt annet, og ikke noe fysj og fy, sier Røbekk.