Professor: – Verdens nordligste funn av bysantinsk mynt

En bysantinsk mynt i sølv fra rundt år 1000 er funnet ved Ljønes ved Bodø. – Utrolig, dette er det nordligste funnet av en slik mynt noensinne, sier professor.

En bysantinsk mynt i sølv fra rundt år 1000 er funnet ved Ljønes ved Bodø. – Utrolig, dette er det nordligste funnet av en slik mynt noensinne, sier professor.

SJELDEN MYNT: I helga ble to svært sjeldne gjenstander funnet i Salten. En spenne fra rundt år 400 og en bysantinsk mynt i sølv fra rundt år 1000.

Myntfunn ved Ljønes

Nordnorsk metallsøkerklubb fant to svært sjeldne gjenstander på Ljønes gård utenfor Bodø.

Foto: Privat

I helga fant medlemmene i Nordnorsk metallsøkerklubb to svært sjeldne gjenstander på en gård utenfor Bodø. En draktspenne fra folkevandringstiden rundt år 400 og en bysantinsk mynt i sølv fra rundt år 1000.

– Vi hadde gjort research, og visste at Ljønes gård var en høvdinggård i vikingtiden. Men at vi skulle finne en så sjelden mynt var det ingen som trodde, sier Stefan Furnes i Nordnorsk metallsøkerklubb til NRK.no.

Mynt fra Bysants

Sølvmynten har trolig vært brukt som halssmykke, og har inngravert med kors.

Foto: Sigurd Steinum / NRK

Han og de øvrige 12 medlemmene i klubben var ute med metallsøkerne sine ved Ljønes gård ved Saltstraumen i helga. I dag gikk turen til fylkesarkeologen i Nordland.

– Slike funn skal leveres inn til myndighetene, sier Furnes.

– Fantastisk

Professor Svein Harald Gullbekk ved Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo fikk oversendt bilder av den sjeldne mynten i dag. Han er over seg av begeistring.

– Den bysantinske sølvmynten kan ha havnet i Norge ved at Kong Harald Hardråde tok den med fra tiden i keiserens livgarde i Konstantinopel. Hardråde er den eneste vi vet med sikkerhet var i Konstantinopel. Han dro dit etter slaget ved Stiklestad, og var der i 10–15 år som leder av keiserens sikkerhetsstyrke. Han kan ha tatt med seg mynten til Norge da han dro hjem og ble norsk konge, sier Svein H. Gulbekk.

Han er en norsk numismatiker og førsteamanuensis ved arkeologisk seksjon ved Kulturhistorisk museum.

Fire funn i Norge

Professor Svein Harald Gullbekk ved Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo fikk oversendt bilder av den sjeldne mynten i dag. Han er over seg av begeistring.

Professor Svein Harald Gullbekk ved Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo fikk oversendt bilder av den sjeldne mynten i dag.

Det er tidligere bare funnet fire slike mynter i sølv i Norge – alle i Sør-Norge. Gullbekk legger ikke skjul på entusiasmen han føler over den sjeldne mynten, som har et kors inngravert på den ene siden.

– Dette er utvilsomt et viktig bidrag til Nord-Norges og Norges historie. Mynten forteller noe om kulturen i Nordland på denne tiden, og forteller noe om kristningen av Norge, sier Gulbekk.

– Verdens nordligste funn

Opp gjennom historien er det gjort mange funn av bysantinske mynter fra denne tidsepoken. Men svært få av dem er funnet i Skandinavia.

– Dette er nok det nordligste funnet i verden, sier Gulbekk. Det er spesielt at den er av sølv. I Bysants preget de flere mynter av gull og bronse, men langt færre av sølv.

Gullbekk tror mynten er brukt som et smykke og havnet i jorda på midten av 1000-tallet.

– Bysants var et hellig sted for kristne over hele Europa.

– Viktig at det leveres inn

Gulbekk er glad for at mynten ble levert inn i fylkesarkeologen i Nordland i dag.

– Det er helt avgjørende for at funn og gjenstander skal bli tatt godt vare på og for historieskrivinga, sier han til NRK.no.

Får kjeft av fylkesarkeolog

Sjeldent myntfunn i Saltstraumen

Her åpner fylkesarkeolog Tor-Kristian Storvik og kollegene skoeska med funnene fra Ljønes utenfor Bodø.

Foto: Sigurd Steinum

Fylkesarkeolog Tor-Kristian Storvik fikk inn mynten og de andre funnene Nordnorsk metallsøkerklubb gjorde i helga.

– Det er et flott funn. Jeg har aldri sett en slik mynt tidligere. Dette er små biter av det store puslespillet som er vår historie, sier Storvik.

Mynten og de andre gjenstandene skal nå sendes til Tromsø Museum for konservering i magasiner. Ekstra flotte funn blir utstilt.

Han legger likevel ikke skjul på at han ikke er overlykkelig over å få inn funn fra amatører med metalldetektor.

Nå har vi i Nordland heldigvis vært skånet for de verste tilfellene, men det er et problem at stadig flere nordmenn går på skattejakt med metallsøker. Dette er et problem vi frykter skal bli større, sier han til NRK.no.

Det er ikke alle skattejegere som setter seg like godt inn i lovverket.

Gård fra vikingetida

Sjeldent mynt og spennefunn i Saltstraumen

DRAKTSPENNE: Stefan Furnes fra Nordnrsk Metallsøkerforbund viser fram noe av det som ble funnet i helgen. – Det er både spenning og historieinteresse som driver oss, forteller han.

Foto: Sigurd Steinum

– Følgene kan bli brudd på kulturminneloven. I ytterste konsekvens kan det bety at forhistorien vår bli ødelagt. Nå er heldigvis de fleste metallsøkere i Nordland er godt skolerte og er organisert i en klubb, sier Storvik.

Gården hvor det ble arrangert klubbsøk i helga er en gammel høvdinggård fra vikingtida.

– Dette området er rikt på kulturminner. Blant annet ligger det en rekke upløyde gravhauger her. Sannsynligvis ligger det flere hauger her som ikke er gravd ut. Da kan man uforvarende komme i konflikt med et kulturminne under bakken.

Selv har ikke fylkesarkeologen planer om å gjøre utgravinger her.

– Nei, dette er dyrket mark, og det er ingen planer om å endre på det.

– Følger loven

Stefan Furnes fra Nordnorsk Metallsøkerforbund tar formaningen fra fylkesarkeologen med stor ro.

– Jeg er langt på vei enig. Det er for mange der ute som ikke vet hva de holder på med. Folk kan i ren uvitenhet ødelegge kulturminner. Vi følger loven og retningslinjene. Det er viktig å være med i klubb og få den nødvendige opplæringen, mener han.

Det er spenning og historieinteresse som driver de 13 medlemmene i klubben.

– Vi finner også mye gårdshistorie. Vi fant også en gullring med et navn i, som vi fikk overlevert til oldebarnet til eiere, sier Stefan Furnes til NRK.no.