– Nedtelling for rakettoppskytingen har startet

Hopp til innhold

«Stay tuned! The countdown has started. T- minus 3 hours», skriver romforskerne på live-bloggen ICI 4 Rocket på Facebook mandag kveld.

Nordlysforskning er stort i Nord-Norge, og i flere dager har forskerne fra Universitetet i Oslo ventet på at vinden skulle løye såpass at raketten kan skytes opp i nordlyset.

– Fristen går ut 22. februar, sier markedssjef Kolbjørn Blix Dahle ved Andøya Space Center.

Men hver dag som går uten rakettoppskyting er en dag nærmere nedpakking. Årsaken er omfattende varslingsrutiner som skal ut til hele verden før en rakett skytes opp.

– Det skjedde da NASA var her i fjor for å skyte opp to raketter. Bare en rakett ble skutt opp. Den andre måtte pakkes ned fordi været ikke tillot noen oppskyting.

Les også: 20 år siden rakettdramaet på Andøya

Skyter på nordlyset

ICI 4-raketten som forskerne håper skal skytes opp i nordlyset denne uka er den fjerde i ICI-serien, og den første som skytes opp fra Andøya. De tre første er alle skutt opp fra Svalbard. Hver gang måles ulike fenomener i nordlyset.

– Fra den skytes opp tar det ti minutter før den lander i havet nord for Andøya. Imens sender den målingene tilbake til Andøya Space Center, hvor resultatene tolkes japanske, canadiske, franske og norske forskere, forklarer Dahle.

Forskerne håper de en dag kan lage et romværvarsel, som forutser forstyrrelsene nordlyset skaper på jorden.

– Raketten gjør en øyeblikksmåling, som man så kan benytte til blant annet å sjekke om teoriene man har utviklet for å forutsi slike fenomener er gode nok.

På samme måten som vindskjær med stor hastighet kan dannes rundt en flyvinge, kan det danne seg turbulens rundt kantene av nordlyset.

Forskerne tror at denne turbulensen kan blokkere radiobølger. Siden det ikke er mulig å se turbulensen i nordlyset fra bakken, måles den av en rakett som sendes rett gjennom nordlyset, 20 mil over bakken.

Les også: NASA sendte opp raketter for å lære mer om nordlyset

Forstyrrer GPS

Nordlyset ligger mellom jorda og satellitter, som blant annet brukes i GPS-navigasjon.

– Turbulensen kan påvirke satellitter, navigasjonsutstyr og annen teknologi, sier Kolbjørn Blix Dahle ved Andøya Space Center.

Andøya rakettskytefelt

Andøya rakettskytefelt er tilrettelegger og gjennomfører militære test- og øvingskampanjer.
Senteret er lokalisert i Oksebåsen på Andøya, som ligger 5 km sørvest for Andenes i Andøy kommune i Nordland fylke.
Anlegget er også utstyrt med en rekke bakkeinstrumenter som benyttes i utforskningen av det nære verdensrom. Det fokuseres særlig på den polare atmosfæren i høydeområdet mellom 70 og 2000 kilometer.
Andøya rakettskytefelt er en av Nord-Norges mest høyteknologiske bedrifter og har 80 ansatte.
Den første raketten ble skutt opp i 1962, og ved årsskiftet til 2004 var det sendt opp mer enn 900 raketter fra Andøya rakettskytefelt.
Andøya rakettskytefelt er et aksjeselskap og 10 pst. av aksjene eies av Kongsberg Defence & Aerospace og Nærings- og handelsdepartementet eier de øvrige 90 pst, som igjen forvaltes av Norsk Romsenter.
25. januar 1995 utløste en rakett skutt opp fra ARS alarmberedskap i Russland. Den ble fanget opp av radar og tatt for å være et Trident-missil skutt opp fra en amerikansk ubåt i Norskehavet. Bildene av Boris Jeltsin med atomkofferten sin gikk verden rundt, før man oppdaget at rakettens bane var feilberegnet av russerene.
Andøya rakettskytefelt eier og driver ALOMAR-observatoriet som befinner seg på toppen av fjellet Ramnan på Andøya. Selskapet har mange nasjonale og internasjonale kunder, blant andre ESA, NASA, JAXA (Japans romorganisasjon) og flere universiteter og institutter.

Kilde: Andøya rakettskytefelt og Wikipedia