Statskog: – Kraniet blir et flott trofe

Beverjakta i Norge er i full gang. Men det skytes altfor få av dem, mener ekspertene. Hvert år blir det skutt drøyt 2000 bevere her i landet. De fleste tas i siste halvdel av april, når isen på vannene har gått.

– Ifølge landets fremste beverforskere er bestanden på 70.000 dyr. I en bestand i vekst kan man skyte 25 prosent, det vil si 10-15.000 bevere i året uten noe problem. I dag skytes det bare 2000. Det er altfor lite, sier Jo Inge Breisjøberget, fagsjef for jakt og fiske i Statskog til NRK.no.

– Et skadedyr

Årsaken til den labre interessen er at bever har lav status i Norge.

– Mange grunneiere og skogeiere ser på beverne som skadedyr, siden de feller ungskog og demmer opp store områder. Som regel er ikke disse skadene så store som noen vil ha det til, mener han.

• Les også: Vil ha deg til å spise kråkekjøtt
• Les også: Bevere langt framme på likestilling

Breisjøberget mener lavstatusen er ufortjent.

– Kraniet et flott trofe

– Bever er en ressurs som alt annet jaktbart vilt. Den har flott skinn, bra kjøtt og et kranium som blir et flott trofét. Beverkjøtt har en utpreget viltsmak, sier han.

Sist var det kråke du skulle ha oss til å spise, hva blir det neste?

– Det må bli grevling. Grevlingskinke er en delikatesse, sier han til NRK.no.

Spiser tomt

Beverbestanden finnes i hele Sør-Norge og nord til Helgeland.

– I forhold til bestanden er beveren sterkt underbeskattet. Jeg vet ikke om en eneste kommune der man ikke kunne skutt flere bevere, sier førsteamanuensis Howard Parker ved Høgskolen i Bø.

Skolen huser landets fremste beverforskningsmiljø.

Osp og selje nær vann, er beverens favorittmat. I slike områder kan en beverbestand bygge seg opp så lenge det er nok plass og mat.

Kan drepe hverandre

Naturen setter imidlertid selv et tak for veksten hvis det ikke bedrives jakt. Når beverne blir mange nok i et område, feller de så mange trær at etterveksten av mat uteblir. I forsvaret av eget revir kan de i verste fall drepe hverandre.

Resultatet er at bestanden synker, først og fremst på grunn av matmangel. Den kan bli helt borte i 10-15 år, til trærne vokser tilbake.

– Det sunneste er å jakte på en bestand som er på vei opp. Da kan trolig opp mot 25 prosent av beverne skytes årlig. I Norge og Sverige har jegerne en tendens til å vente til bestanden er på topp, eller til og med på vei ned, før jakten starter, sier Parker.

Pop på nettet

I motsetning til mange andre steder, har Statskog i sine områder hatt økt pågang av folk som vil jakte bever.

– Beverjakt er blitt mer populært. Vi tror det blant annet skyldes at det blitt enkelt å kjøpe jaktkort, alt kan ordnes på nettet. Det er bare å kjøpe kort på inatur.no og dra på jakt, sier Breisjøberget.

I Norge foregår det meste av jakten med rifle. Bruk av hagle er lovlig, men frarådes på grunn økt sjanse for skadeskyting. Beverne er relativt lette å oppdage i vann. Jegere ser også etter felte trær og bevergnag.

– Skyt når beveren er på land

Beverjakt er ofte ensbetydende med å sitte på post. Å jakte fra kano, kan også være effektivt.

– Beverne er jo først og fremst nattaktive. De må jaktes på tidlig om morgenen eller sent om kvelden. Skyt når beveren er på land. Feller du en i vannet, er det en risiko for at den synker og forsvinner, hvis du ikke jakter i kano da, sier Breisjøberget.

Sesongen for beverjakt varer offisielt fra 1. oktober til 30. april. I en del kommuner er jakta utvidet til 15. mai på grunn av is- og snøforholdene.

Utgjør beveren er så stor trussel på norsk natur, at vi bør drive jakt? Hva mener du?