– Det så ut som et vegg-til-vegg-teppe, og det var i bevegelse

– Det var «tepper» på til sammen 30 kvadratmeter som dekket vannskorpa på flere små tjønner. Noen av lagene var flere centimeter tykke, forteller Marie Kristine Dinessen.

Hun var på tur for å lufte hunden i et populært turområde ved Skogreina i Reipa i Meløy kommune da hun kom over det uvanlige synet.

– Jeg har aldri sett noe liknende, og det var et fascinerende syn. Jeg er sikker vi snakker om millioner av insekter.

Dinessen fotograferte de bitte små, grå insektene og la det ut på Facebook-siden Insekter.

Der kom det rask respons på innlegget. Flere medlemmer mente det var såkalte spretthaler Marie Kristine Dinessen hadde sett.

Verdens eldste landlevende dyr

Og det er helt riktig, ifølge professor Katrine Borgå på Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun blir begeistret når hun ser bildene.

– Det er sjeldent å se spretthaler i en så stor ansamling. Jeg har sett noe liknende på Svalbard, og det er et syn man ikke glemmer så lett, sier hun.

Spretthalen finnes overalt i skogen og kan krysse vann og elver. Men ikke alle er sosiale og samler seg i grupper slik som ved Reipå.

Spretthalene er blant de første insektene som dukker opp om våren. De får et forsprang og kan starte forplantningen før de insektene som venter til snøen forsvinner.

Forhistorisk renovasjonsarbeider

Spretthalene har eksistert i minst 400 millioner år, og er de eldste dyrene vi kjenner som lever på land. Dyrene spiller en viktig rolle i økosystemene.

Borgå forteller at nedbrytingen av sopp, alger og visne plantedeler går mye raskere med spretthale-hjelp. Næringsstoffer kan igjen tas opp av plantene.

– Uten spretthalene ville bladene om høsten blitt liggende lengre og planteveksten blitt mindre, sier hun.

Spretthopp

Men det er mer som gjør at spretthalene til stilige dyr, ifølge professoren.

På bakkroppen har de en slags katapult som gjør at de kan hoppe mer enn 50 ganger sin egen kroppslengde i ett hopp. De kan gjøre unna 25 centimeter på et par minutter, hvis de er i siget.

Store ansamlinger, som på bildene fra Reipå, vil ofte bli i samme område i lengre tid – helt til «bestemmer» seg for å dra videre.

Borgå er prosjektleder for et forskningsprosjekt som undersøke hvordan spretthalene reagerer på giftstoffer, varmere klima og uttørking, ifølge universitetsavisen Apollon.

Forskerne sammenlikner spretthaler som lever på Svalbard med slektninger som lever på Ås på Østlandet.

– Plantevernmidler og klimaendring utsetter dem for stress som kan endre atferd, forplantningsevne. Vi ser at stoffer som virker effektivt på insekter, har samme påvirkning på spretthalene, sier Borgå til NRK.