– Det så ut som et vegg-til-vegg-teppe, og det var i bevegelse

– Det kokte. Det var millioner av dem, forteller Marie Kristine Dinessen om insektene hun fant i fjæra.

Spretthaler i hopetall ved Reipå i Nordland

«ET LEVENDE TEPPE» Maria Kristine Dinessen var ute og luftet hunden da hun plutselig oppdaget noe som så ut som et grått teppe. – Da jeg skulle sjekke nærmere så jeg at det var i live. Det kokte, rett og slett, forteller hun.

Foto: Marie Kristine Dinessen / NRK

– Det var «tepper» på til sammen 30 kvadratmeter som dekket vannskorpa på flere små tjønner. Noen av lagene var flere centimeter tykke, forteller Marie Kristine Dinessen.

Marie Kristine Dinessen

– Det var et fascinerende syn, sier Maria Kristine Dinessen, her med hunden Zita.

Foto: Marita Benjaminsen

Hun var på tur for å lufte hunden i et populært turområde ved Skogreina i Reipa i Meløy kommune da hun kom over det uvanlige synet.

– Jeg har aldri sett noe liknende, og det var et fascinerende syn. Jeg er sikker vi snakker om millioner av insekter.

Dinessen fotograferte de bitte små, grå insektene og la det ut på Facebook-siden Insekter.

Der kom det rask respons på innlegget. Flere medlemmer mente det var såkalte spretthaler Marie Kristine Dinessen hadde sett.

Se video av de spesielle dyrene.

Verdens eldste landlevende dyr

Spretthaler på Svalbard

Spretthaler lever i grupper på mange hundre tusen individer.

Foto: Katrine Borgå

Og det er helt riktig, ifølge professor Katrine Borgå på Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun blir begeistret når hun ser bildene.

– Det er sjeldent å se spretthaler i en så stor ansamling. Jeg har sett noe liknende på Svalbard, og det er et syn man ikke glemmer så lett, sier hun.

Spretthalen finnes overalt i skogen og kan krysse vann og elver. Men ikke alle er sosiale og samler seg i grupper slik som ved Reipå.

Spretthale

Spretthaler har seks bein og to antenner eller følehorn – som sine fjerne slektninger insektene, men de mangler vinger.

Foto: SILJE MARIE KRISTIANSEN

Spretthalene er blant de første insektene som dukker opp om våren. De får et forsprang og kan starte forplantningen før de insektene som venter til snøen forsvinner.

Forhistorisk renovasjonsarbeider

Spretthalene har eksistert i minst 400 millioner år, og er de eldste dyrene vi kjenner som lever på land. Dyrene spiller en viktig rolle i økosystemene.

Borgå forteller at nedbrytingen av sopp, alger og visne plantedeler går mye raskere med spretthale-hjelp. Næringsstoffer kan igjen tas opp av plantene.

– Uten spretthalene ville bladene om høsten blitt liggende lengre og planteveksten blitt mindre, sier hun.

Spretthopp

Spretthaler på Reipå i Meløy

PÅ VÅRVANDRING: Distansen spretthalene tilbakelegger i en retning kan komme opp i 200-300 meter per dag.

Foto: Marie Kristine Dinessen

Men det er mer som gjør at spretthalene til stilige dyr, ifølge professoren.

På bakkroppen har de en slags katapult som gjør at de kan hoppe mer enn 50 ganger sin egen kroppslengde i ett hopp. De kan gjøre unna 25 centimeter på et par minutter, hvis de er i siget.

Store ansamlinger, som på bildene fra Reipå, vil ofte bli i samme område i lengre tid – helt til «bestemmer» seg for å dra videre.

Borgå er prosjektleder for et forskningsprosjekt som undersøke hvordan spretthalene reagerer på giftstoffer, varmere klima og uttørking, ifølge universitetsavisen Apollon.

Marie Kristine Dinessen

Hunden Zita er nysgjerrig på hva matmor Marie Kristine Dinessen holder i hånden.

Foto: Marita Benjaminsen

Forskerne sammenlikner spretthaler som lever på Svalbard med slektninger som lever på Ås på Østlandet.

– Plantevernmidler og klimaendring utsetter dem for stress som kan endre atferd, forplantningsevne. Vi ser at stoffer som virker effektivt på insekter, har samme påvirkning på spretthalene, sier Borgå til NRK.

Samme fenomen ble observert utenfor Bodø. Video: Torgny Nesdal Hansen.

Spretthaler på Reipa i Meløy

UFARLIGE: Spretthalen ser kanskje litt skumle ut i store mengder, og de er bare mellom 1-2 millimeter store. 

Foto: Marie Kristine Dinessen