Slik Pisa-testes norske 10. klassinger

Tirsdag får vi en pekepinn på hvordan utviklingen i den norske skolen har vært de siste tre årene når resultatene fra den siste Pisa-undersøkelsen legges fram.

Testen, som gjennomføres hvert tredje år, regnes som en av de viktigste internasjonale målingene for å sammenlikne elevenes ferdigheter.

• Se eksempler på noen Pisa-oppgaver lenger nede i saken

– Det er evnen til å bruke kunnskaper som måles. Testen inneholder ikke rene faktaspørsmål, men prøver å kartlegge elevenes evne til å forstå, tolke, reflektere og tenke kritisk, forklarer Marit Kjærnsli, som er prosjektleder for PISA i Norge.

I Norge har 4.700 elever født i 1996 deltatt, og selve prøven ble gjennomført i mai i fjor. 99 prosent av de som deltok er tiendeklassinger.

– Det er en totimers papirbasert prøve. I tillegg blir elevene bedt om å fylle ut et spørreskjema som gir bakgrunnsinfo. Dette går blant annet på holdningen til faget, undervisningen, og hvilken bakgrunn eleven har, forteller Kjærnsli.

I år har også et utvalg av elevene fått en digitalprøve, hvor det blir gitt interaktive oppgaver. Neste Pisa-undersøkelse blir heldigital.

• Les også: – Pisa-undersøkelsen blåses helt ut av proporsjoner

Tekstbaserte oppgaver

Det er ferdighetene i mattematikk, naturfag og lesing som blir testet, og Pisa-forskerne legger stor vekt på at ingen elever skal ha kulturelle fortrinn i testen.

– Man bruker ikke oppgaver om tema som er kulturelt knyttet til Norge, som forskjellen på gran og furu, sier Kjærnsli.

Elever i enkelte land vil imidlertid kunne ha et fortrinn basert på hvilke undervisningsmetoder man bruker.

– I matematikk er oppgavene i stor grad tekstbaserte. I land hvor de tradisjonelt ikke har hatt tekstoppgaver, vil elevene nødvendigvis ha dårligere forutsetninger, sier prosjektlederen.

Hun utdyper hvordan mange av oppgavene er bygget opp:

– Oppgavene baserer seg på en tekst, og så skal elevene trekke ut informasjon fra denne teksten og løse en oppgave på bakgrunn av dette. I matematikk kan man for eksempel bli presentert for en løsning på en oppgave, og så skal man tolke og vurdere svaret, sier hun.

• Nedenfor kan du selv se noen Pisa-oppgaver

Mattematikkoppgave:

Oppgaven ble gitt i PISA-testen fra 2012, altså i testen som danner grunnlaget for undersøkelsen som presenteres tirsdag.

Spørsmålene måler hvordan elevene tar i bruk sin kompetanse til å modellere og forstå verden rundt seg.

De to første spørsmålene krever først og fremst kompetanse i geometri. Den siste oppgaven krever først og fremst tallbehandling.

Rett svar på oppgave 1 er 120 grader. Korrekt svar på oppgave 2 er en seksdel av omkretsen av døra. Svar i størrelsesorden 103 til 105 cm blir godkjent. Oppgave 3 har følgende løsning: I løpet av ett minutt har døra rotert fire ganger. Det betyr at tre ganger fire, det vil si 12 sektorer har sluppet ut to personer ved inngangen, og at i løpet av 30 minutter har 30 x 24= 720 personer gått gjennom døra.

Naturfagsoppgave:

Oppgaven «Drivhus» har vært brukt i alle tidligere Pisa-undersøkelser. Alle naturfagoppgavene som var med i 2012 skal også være med i 2015, så Pisa ønsker ikke å frigi dem nå.

Oppgaven begynner med følgende tekst:

«Les tekstene og svar på spørsmålene som følger.

DRIVHUSEFFEKTEN: REALITET ELLER INNBILNING?

Alt levende trenger energi for å overleve. Energien som opprettholder livet på jorda, kommer fra sola, som sender ut energi i verdensrommet fordi den er så varm. En svært liten del av denne energien når jorda. Jordas atmosfære ligger som et beskyttende teppe rundt overflaten av vår planet og forhindrer de temperaturvariasjonene som ville forekommet i en lufttom verden. Det meste av strålingsenergien som kommer fra sola, passerer gjennom jordas atmosfære. Jorda absorberer noe av denne energien, og noe blir reflektert tilbake fra jordas overflate. En del av den energien som reflekteres, blir absorbert av atmosfæren. Som et resultat av dette, er gjennomsnittstemperaturen over jordoverflaten høyere enn den ville vært hvis det ikke var noen atmosfære. Jordas atmosfære har samme virkning som et drivhus, derav navnet drivhuseffekt. Det sies at drivhuseffekten er blitt sterkere i løpet av det tjuende århundre. Det er et faktum at gjennomsnittstemperaturen i jordas atmosfære har økt. I aviser og tidsskrifter blir de økte utslippene av karbondioksid ofte oppgitt som hovedårsaken til temperaturøkningen i det tjuende århundre.»

Oppgaven fortsetter slik:

OPPGAVE 1: Dette er en oppgave som krever at elevene gjør en overordnet sammenlikning av de to grafene og påpeker at både mengden CO2 og temperaturen har økt i denne perioden. Denne oppgaven er den letteste av de tre oppgavene i enheten. OPPGAVE 2: Denne oppgaven krever at eleven identifiserer minst ett av flere områder hvor de to grafene går i hver sin retning, og gi en begrunnelse for hvorfor dette er data som ikke støtter en konklusjon om . Dette krever en mer mikroskopisk undersøkelse av de to grafene, og det krever et svar som er mer presist. OPPGAVE 3: Dette er en oppgave som handler om at disse to grafene ikke alene kan brukes for å gi sikker informasjon om en eventuell sammenheng mellom utslipp av karbondioksid og gjennomsnittstemperatur. Her må elevene ha kunnskaper om andre faktorer som kan bidra til at den globale temperaturen øker eller minker, eksempelvis intensiteten av solas utstråling, forekomsten av andre drivhusgasser i atmosfæren eller liknende.

Leseoppgave:

Nedenfor følger en leseoppgave som ble gitt i Pisa-undersøkelsen i 2000.

ELEVERS MENINGER

• Det er så mange mennesker i verden som dør av sykdom og sult, og enda er vi mer opptatt av vår egen framtid. Vi snur ryggen til disse menneskene, vi prøver å glemme dem og bare fortsetter med vårt. Store firmaer pøser milliarder av kroner inn i romforskning hvert år. Hvis de pengene som blir brukt til romforskning, ble brukt til å hjelpe de som trenger det, og ikke de som er grådige, kunne det minsket lidelsene til millioner av mennesker. (Anna)
• Den utfordringen som ligger i å utforske verdensrommet, er en kilde til inspirasjon for mange mennesker. I tusener av år har vi drømt om verdensrommet og lengtet etter å strekke oss ut og nå stjernene, lengtet etter å kommunisere med noe vi bare har drømt om at eksisterer, lengtet etter å vite… Er vi alene? Romforskning er et symbol på læring, og læring er det som holder verden i gang. Mens fornuftsmenneskene fortsetter å minne oss om problemene rundt oss, er det drømmerne som utvider horisonten vår. Det er drømmernes visjoner, håp og ønsker som vil føre oss inn i framtiden.
  (Bente)
• Vi ødelegger regnskogene fordi det er olje under dem, vi sprenger gruver i hellig grunn for å finne uran. Skal vi også ødelegge en annen planet for å løse de problemene vi har skapt selv? Naturligvis! Romforskning styrker en farlig tro på at menneskenes problemer kan løses ved at vi får større kontroll over omgivelsene våre. Menneskene vil fortsette å mene at de har lov til å ødelegge naturressurser som elver og regnskoger hvis de vet at det alltid finnes en annen planet rett rundt hjørnet som venter på å bli utnyttet. Vi har gjort nok for å ødelegge jorda. Vi burde la verdensrommet være i fred.
  (Petter)
• Verdens ressurser dør raskt ut. Verdens befolkning øker i dramatisk fart. Forurensning har ført til hull i ozonlaget. Livet kan ikke opprettholdes hvis vi fortsetter å leve på denne måten. Fruktbart land forsvinner, og snart vil matressursene våre minske. Det er allerede tilfeller av hungersnød og sykdommer på grunn av overbefolkning. Verdensrommet er et enormt tomt område som vi kan utnytte. Gjennom romforskning kan vi kanskje finne en planet som vi kan leve på. Akkurat nå virker dette utenkelig, men en gang ble det jo sett på som umulig å reise i verdensrommet. Det er svært trangsynt og kortsiktig å stanse romforskningen for å løse akutte problemer. Vi må lære å ikke bare tenke på vår egen generasjon, men også på de generasjonene som kommer etter oss.
  (Fredrik)
• Det vil være et stort tap for menneskeheten å overse hva utforskning av verdensrommet kan tilby. Muligheten til å få større forståelse av universet og hvordan det ble til, er altfor verdifull til å gi slipp på. Forskning på andre planeter har allerede økt forståelsen for våre egne miljøproblemer og for den farlige utviklingen som er i ferd med å skje på jorda, dersom vi ikke lærer oss å ta ansvar for våre handlinger. Det er også indirekte fordeler av denne forskningen. Utviklingen av laserteknologi og andre medisinske behandlingsformer kan vi takke romforskningen for. Et stoff som teflon har blitt til som resultat av forskning på verdensrommet. På den måten kan den nye teknologien som er utviklet for romforskning, føre til umiddelbare gevinster for alle.
  (Katrine)

Tekstene på forrige side er skrevet av elever som går siste året på ungdomsskolen. Bruk dem når du svarer på de følgende spørsmålene.

Oppgave 1: Hvilket av de følgende spørsmålene virker det som disse elevene svarer på?

A Hvilket hovedproblem står verden overfor i dag?
B Er du for utforskning av verdensrommet?
C Tror du det er liv på andre planeter?
D Hvilke nye framskritt har romforskningen gjort?
Riktig svar: B

Oppgave: 2 Hvilken av forfatterne motsier klarest Fredriks argumentasjon?
A Petter
B Anna
C Katrine
D Bente
Riktig svar: A

Oppgave 3: Når du tenker over hovedsynspunktene som de fem elevene presenterer, hvem av dem er du mest enig med? Begrunn valget ditt med dine egne ord, ved å gjøre rede for ditt eget syn og hovedargumentene som eleven presenterer.

Riktig svar må vise til en av de fem elevene og inneholde en begrunnelse om er i overensstemmelse med det som eleven mener.

Oppgave 4: Noen utsagn er meningsytringer, basert på ideer og verdier som eleven har. Andre utsagn er faktaopplysninger, som kan testes objektivt og som enten er riktige eller gale.

Sett en ring rundt “Meningsytring” eller “Faktaopplysning” ved siden av hvert av sitatene nedenfor. Den første har vi gjort for deg.

Sitater fra elevenes tekster
Meningsytring eller faktaopplysning?
“Forurensning har ført til hull i ozonlaget.” (Fredrik)
Meningsytring / Faktaopplysning

“Store firmaer pøser milliarder av kroner inn i romforskning hvert år.” (Anna) Meningsytring / Faktaopplysning

“Romforskning styrker en farlig tro på at menneskenes problemer kan løses ved at vi får stadig større kontroll over omgivelsene våre.“ (Petter)
Meningsytring / Faktaopplysning

“Det er svært trangsynt og kortsiktig å stanse romforskningen for å løse akutte problemer.” (Fredrik)
Meningsytring / Faktaopplysning

Riktige svar: Faktaopplysning (Anna), meningsytring (Petter), meningsytring (Fredrik)