- Midtrekkverk berger liv

Det sier Per-Kaare Holdal i organisasjonen "Nei til frontkollisjoner".

På E6 i Nord-Trøndelag står midtrekkverkene tett. Veifylket har i mange år prioritert rekkverk som tiltak nummer en for å få ned antall dødsulykker.

- Desto mer trist er det å konstatere at dødstallene for Nordland er de høyeste på mange år, en dobling fra året før, sier Holdal.

For smale for midtrekkverk

Nordland er så godt kjemisk fritt for midtrekkverk. Bare på de siste kilometrene på riksvei 80 inn til Bodø er det midtrekkverk.

- På denne korte strekninga har det heller ikke skjedd noen alvorlige ulykker. Det er ingen tvil om at midtrekkverk redder liv. De smale stamveiene og manglende rekkverk i Nordland betales med menneskeliv og lemlestelse, sier Holdal.

For det er nemlig ikke så enkelt at det bare er å sette opp midtdelere på nordlandsveiene. De aller fleste veiene i fylket vårt er altfor smale.

- Flere steder er til og med E6 så smal at det ikke er gulstripe, langt mindre plass til å sette opp midtrekkeverk, sier Holdal. Derfor må første steg på veien mot et mer trafikksikkert fylke være å utvide veibredden.

Trafikkinvesteringer

Med den lavkonjunkturen vi er inne i mener Holdal at den rødgrønne regjeringa har en historisk mulighet til å sette i gang med ruste opp veiene våre.

- Det pøses ut penger til bygg- og anleggsbransjen. Da må det vel også kunne brukes mer penger til trafikkinvesteringer, sier han.

Tause politikere

Holdal etterlyser større politisk engasjement for å få ned dødstallene på nordlandsveiene.

- Den urovekkende doblingen av dødstallene ble offentliggjort 2. januar. Nordland har to politikere i tranport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, Tor Arne Strøm (Ap) og Jan Sahl (KrF). Hvorfor har vi ikke hørt noe fra dem? Dette bekymrer oss, sier Holdal.

- Vi har vært i dialog med Strøm og Sahl, men det ser ikke ut til at de makter å følge opp i praktisk politikk. De har et betydelig ansvar og burde legge mer press inn i maktkorridorene, mener Holdal.

Kraftig nedgang i Sverige

Også i Sverige går dødstallene ned etter hvert som stadig flere veier får midtdelere. Antallet omkomne i trafikken var 420, det laveste antallet siden 1945.

- Svenske Vägvärket rapporterer om en meget positiv nedgang i antall tragedier på veiene. Hele 54 færre dødsofre enn året før, mens Norge opplever en like stor tragisk økning med neste 10 prosent flere drepte i fjor enn året før, sier Holdal.

Hele 256 medmennesker ble drept på norske veier i fjor. Den rødgrønne regjeringen planla å bygge 10 kilometer med midtrekkverk i 2008 og maktet å fullføre vel seks kilometer. Sverige bygde hele 300 kilometer møtefrie veier i året som gikk.

- Det må komme en forandring. Vi kan ikke fortsette å spare penger og ofre våre kjære på veiene, sier Holdal.

Et annet tema han er opptatt av er norske myndigheters holdning til trafikksikkerhet.

- I den svenske nullvisjonen ligger det innbakt at det er mennesklig å feile. Denne kjennsgjerningen blir det ikke tatt hensyn til Norge. Her er det ingen annen en sjåføren som har ansvar når det skjer en trafikkulykke. Denne holdningen må endres, mener Per-Kaare Holdal.

Tema i biskopens nyttårstale

Også biskop Tor B. Jørgensen i Sør-Hålogaland bispedømme har engasjert seg kraftig for å få flere midtdelere på veiene. I sin nyttårstale i Bodø domkirke søndag tok han igjen orde for tryggere veier.

- Jeg fått mange reaksjoner på at jeg har engasjert meg i en veiaksjon "Nei til frontkollisjoner”. Veien dit har gått gjennom mange møter med familier som er blitt berørt av tragiske dødsulykker og alvorlige skader, sa biskopen.

- Jeg ble utfordret da en pårørende: ”Dette går ikke an, vi må gjøre noe!” Veiene må gjøres tryggere. Dette henger sammen med mange ting, holdninger og adferd, men også kvalitet og sikkerhet i utformingen av veien. Hadde vi underlagt veien HMS-regler, ville de fleste veiene ha vært stengt. I den aksjonen jeg har blitt med i satser vi spesielt på å få flere midtrekkverk. Oppmerksomheten har økt og det er langt igjen, men vi skal markere dette i en aksjon 09.09.09. Før det skal vi ha en lokal markering lørdag 17. januar, sa biskopen.