- Dårligere kvalitet på norsk fisk

Hopp til innhold

Fakta om skreifisket

Skreifisket utenfor Sør-Troms, Lofoten og Vesterålen er det viktigste sesongfisket etter torsk i Norge, og det største torskefisket i verden.
Det kalles også Lofotfiske (gammelt uttrykk) og vinterfiske. Skreien kommer ikke før et godt stykke ut i januar, nærmere februar, og frem til da fiskes andre arter, som for eksempel sei.
Skrei kommer fra det gammelnorske ordet skrida som betyr å vandre eller gå, men er også betegnelsen for gytende torsk som har vandret fra oppvekstområdet i Barentshavet til kysten av Nord-Norge.
Det er verdens største torskebestand som trekker tilbake til fødestua. Innsiget starter rett over nyttår, og sesongen varer ut april. Skreifisket har i flere årtusener vært den viktigste bærebjelken for kystsamfunn i nord.
Fisket varer et stykke ut i april, og er som regel ferdig til påske.
I denne perioden kommer torsken inn fra Barentshavet for å gyte.
De viktigste gytefeltene ligger på nordsiden av Vestfjorden, fra Lødingen til Røst.
Inntil 1940 var lofotfisket hovedinntektskilden for et flertall av fiskerne i Nord-Norge.
Fangstene varierer. Ved årtusenskiftet ble det tatt 30.000 tonn torsk. I 1947 var fangsten rekordhøy med 146.000 tonn.
Skrei er en torsk, men i motsetning til den stasjonære kysttorsken, er skreien en vandrer. Når den er gytemoden i november/desember, legger den i vei fra sine beiteområder i Barentshavet, mot Lofoten, hvor den gyter i løpet av februar - april. Yngelen driver tilbake til det arktiske havet hvor den vokser opp, og når skreien er tre-fire år gammel, drar den til Norskekysten, som foreldrene i sin tid gjorde.
Skrei kan bli opptil 20 år gammel, innpå to meter lang, og veie inntil 55 kilo.

Vinterfisket er snart i full gang og fiskerne legger ut på havet i håp om størst mulig fangst.

Hos fiskebedriften Saga er det årets travleste tid. Da kommer det ofte inn fisk av ymse kvaliten.

– Hvert eneste år blir det en feber hvor det er om å gjøre å fiske mest mulig på kortest mulig tid. Da blir kvaliteten dårligere, sier Erling Falck jr.,daglig leder i fiskebedriften Saga.

Han konkurrerer om å selge saltfisken sin til en god pris på markedene i Europa, men de siste årene har islendeingene fått en mye bedre pris for sine produktene.

– De har innarbeidet et produkt der de leverer en jevn kvalitet hele året. Hos oss går det mer i rykk og napp, sier Falck.

Kan gi et negativt rykte

Dette kan få negative følger for ryktet til norsk fisk, mener forsker Edgar Henriksen ved Nofima.

– Det kan få den betydningen at vi etterhvert svekker vårt rennomé i markedet som kvalitetsleverandør av fisk. Det har også betydning for de ulike anvendelsene for fisken, sier Henriksen.

Mener tidspress ødelegger fisken

Han har sett på fangstene som er levert de siste årene og intervjuet 17 fiskeribedrifter fra Vest-Lofoten til Båtsfjord i nord.

Undersøkelsen viser at i dag blir en større del av fisken tatt med garn, not eller snurrevad, i stedet for med juksa eller line.

Det gir mye av fisken en dårligere kvalitet, mener forskeren.

– Da har fiskerne det veldig travelt. Det kan føre til at de pumper og sløyer dårlig. Kanskje pumper du på land igjen.

– Konsekvensen av det blir at de store fangstene fra de store fiskebåtene, har dårligere kvalitet enn de mindre fangstene fra mindre fartøy, mener han.

Garn og snurrevad står i dag for de største fangstene, men forskeren mener mye tyder på at disse fører til dårligere fiskekvalitet, enn det som blir tatt opp på krok.

Vil lære av islendingene

Fiskekjøperen i Svolvær tror at ved å ta seg bedre tid til fisket, som på Island, ville kvaliteten blitt bedre. Der har de et jevnt sig av fisk, i stedet for et hopp i vintersesongen.

– Det er blitt mer og mer viktig med god kvalitet, spesielt når man skal selge store kvantum. Har man ikke kvalitet å tilby har man tapt når en kommer ut og skal konkurrere, sier Falck.

Han forteller at de raskt mister noen kroner i kilospris hvis fisken bærer preg av dårlig behandling.

– Hvis fisken er rød og man kan se blodutredelser, så er det fort noen kroner ned i prisen pr kilo.