FN-inspektører er i ferd med å gjennomgå det store arsenalet i Syria, med sikte på destruering.
Organet som styrer prosessen på vegne av verdenssamfunnet, er Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW), som også er blant de nominerte til årets Nobels fredspris og er blant favorittene.
20-årsjubileum
Konvensjonen, som organisasjonen springer ut fra, ble forhandlet om i 12 år. Den ble åpnet for undertegning 13. januar 1993, altså for 20 år siden i år, og trådte i kraft i 1997.
130 land sluttet seg til raskt konvensjonen, som forbyr utvikling, produksjon, anskaffelse, lagring, overføring og bruk av kjemiske våpen blant medlemslandene.
Inntil i høst var det kun Angola, Egypt, Israel, Myanmar, Nord-Korea, Sør-Sudan og Syria som ikke hadde bundet seg til å respektere konvensjonen.
Nå i høst har syriske myndigheter gitt uttrykk for at de nå følger konvensjonen og har tatt innledende steg for å signere og ratifisere den, etter press fra verdenssamfunnet og din allierte Russland.
Israel og Myanmar har signert, men ikke ratifisert konvensjonen.
Fremskritt i Syria
Kritikerne kan hevde at en belønning til OPCW er for tidlig, både fordi prosessen rundt de kjemiske våpnene i Syria bare er halvveis, og fordi resten av Syria-konflikten er så fastlåst.
Gitt at det er antatt at Syria satt på ett av verdens største lagre av kjemiske våpen, er det at disse nå er i ferd med å komme under internasjonal kontroll med sikte på ødeleggelse, uansett av stor betydning. Spørsmålet er hvordan Nobelkomiteen har vektlagt dette fremskrittet.
Fengslet dissident i Øst-Europa
Mange, både i inn- og utland, har holdt 16-årige Malala Yousafzai som sin fredsprisfavoritt. Komiteen har imidlertid måttet ta en rekke avveininger når det gjelder ungjentas kandidatur.
- Les mer:
Årets Nobels fredsprisvinner kan også være å finne i Øst-Europa, selv om fjorårets pris gikk til EU.
Nobelkomiteen forsøker å spre prisvinnerne geografisk over tid. Ser vi på det østlige Europa isolert sett, er det svært lenge siden noen derfra har fått prisen. Den siste fredsprisvinneren fra Øst-Europa var Mikhail Gorbatsjov i 1990.
I år kan den hviterussiske og fengslede dissidenten Ales Bjaljatski være en god vinnerkandidat.
Bjaljatski er en kjent forkjemper for menneskerettigheter og demokratisk utvikling, og en like kjent motstander av den diktatoriske presidenten Aleksandr Lukasjenko, mannen som leder landet som betegnes som Europas siste diktatur.
Bjaljatski startet og leder menneskerettighetssenteret Vjasna, som blant annet kurser folk i demokratisk tenking og menneskerettigheter. Han sitter nå fengslet etter at en hviterussisk domstol i 2011 dømte ham til fire og et halvt års fengsel for skatteunndragelse. EU har kalt saken politisk motivert.
Bjaljatski fikk for øvrig Europarådets menneskerettighetspris for halvannen uke siden. Det var hans kone som mottok prisen på hans vegne, ettersom Bjaljatski selv sitter i fengsel.
Stadig aktuell lege i Kongo
En annen aktuell kandidat i år, er den kongolesiske gynekologen og kirurgen Denis Mukwege, som har vært nominert flere år på rad, men aldri nådd helt til topps.
Mukwege, som mottok FNs menneskerettighetspris i 2008, har engasjert seg for voldtektsofre og arbeider mot bruk av voldtekt i krigføring.
Han har grunnlagt og leder Panzi Hospital, et sykehus i Bukavu i Øst-Kongo som har spesialisert seg på å ta imot og behandle kvinner som er utsatt for seksualisert vold.
Mukwege ble forsøkt drept for ett år siden da bevæpnede menn tok seg inn i boligen hans. Mukwege kom seg unna i live, men livvakten hans ble drept. Legen måtte etter drapsforsøket og en rekke trusler flykte til Sverige, men har valgt å vende tilbake til Kongo og fortsette arbeidet med fare for sitt eget liv.
Kan komiteen ville premiere snuoperasjonen i Myanmar?
En annen som nevnes blant årets favoritter, er Myanmars president Thein Sein, som omtales som «den myanmarske Mikhail Gorbatsjov».
Den tidligere generalen har mer eller mindre snudd opp ned på det tidligere militærdiktaturet og kan bli landets andre nobelprisvinner, etter militærjuntaens store motstander Aung San Suu Kyi, som ble tildelt fredsprisen i 1991.
Kritikerne vil kunne påpeke at Thein Sein har blod på hendene etter at han i mange år var i ledelsen for ett av verdens mest undertrykkende regimer.
En avveining komiteen trolig har måttet ta, er om det er for tidlig med en fredspris til presidenten. Det skal avholdes presidentvalg i Myanmar i 2015. Aung San Suu Kyi har sagt at hun vil stille som presidentkandidat da, men da må grunnloven først endres, og det har ennå ikke skjedd.
