NRK Meny
Normal

Lundestad svarer Nobel-kritikerne

Nobel-direktør Geir Lundestad svarer på kritikken som har kommet etter tildelingen av Nobels fredspris til USAs president Barack Obama.

Nobel-direktør Geir Lundestad

Nobel-direktør Geir Lundestad.

Foto: Heiko Junge / Scanpix

Forfatter og historiker Øyvind Stenersen mener Nobel-direktør Geir Lundestad er Demokratenes mann i Norge, og tror han var drivkraften bak tildelingen av fredsprisen til Barack Obama.

Det er Stortinget som må tolke disse reglene, og dette vil jeg ha mye å si om når jeg går av.

Nobel-direktør Geir Lundestad / NRK

Er det Lundestads personlige ambisjon?

I Verden på lørdag stilte Lundestad opp for å svare på spørsmål fra programleder Knut-Magnus Berge.

– Er det dine personlige ambisjoner som har vært drivkraften bak tildelingen av fredsprisen til president Barack Obama.

– Øyvind Stenersen er en hyggelig mann, men han gjør meg litt for innflytelsesrik. Jeg har ikke stemmerett, og jeg deltar ikke i debatten rundt bordet når komitémedlemmene diskuterer hvem som skal få prisen, sier Lundestad.

– Jeg sørger for at vi har et best mulig utredningsmateriale og at komitémedlemmene har den best mulige informasjon. Det er klart at dersom sekretæren har komitémedlemmenes tillit, så kan vedkommende ha en viss innflytelse. Hvis ikke har man null innflytelse.

Ble president Obama nominert av komiteen selv?

– Var det du som utgreiet kandidaturet til Barack Obama, slik det spekuleres i av Stenersen?

USAs president Barack Obama

USAs president Barack Obama utenfor Det hvite hus etter å ha fått nyheten om tildelingen av fredsprisen.

Foto: Gerald Herbert / Scanpix/AP

– Nei, vi uttaler oss ikke om prosessen. Det er jo egentlig 50 års frist på dette her, og som historiker synes jeg 50 år er alt for mye. Men vi går ikke ut med informasjon om årets prosess.

– Er det riktig at president Obama ble foreslått av komiteen selv, og at han ikke sto på listen i utgangspunktet?

– Igjen, dette tilhører årets prosess, og det kan jeg ikke si noe om.

– Men hva med at både du og komiteen har en ambisjon om å gjøre en betydelig forskjell, er det riktig?

– Det ville være merkelig dersom man forvalter det som kalles verdens mest presitisjetunge pris og at man ikke da føler et visst ansvar, og kanskje også en viss mulighet til å ta opp sentrale ting, sier Lundestad.

– Nobelkomiteen ser alvorlig på sitt ansvar, nettopp fordi prisen har denne posisjonen, og fordi så mange har lyst på denne prisen. Og av og til ser vi at prisen kan være noe mer enn bare en stor ære, den kan kanskje i noen få tilfeller også påvirke den politiske situasjonen.

For mange amerikanske vinnere?

– Er det ikke et problem dette Stenersen her er inne på, at det nå etter århundreskiftet har vært tre sentrale amerikanske politikere som har fått prisen - en sittende president, Barack Obama; en avgått president, Jimmy Carter; og en avgått visepresident, Al Gore. Gir ikke dette en tyngdeovervekt i forhold til USA?

Thorbjørn Jagland og Geir Lundestad

Komitéleder Thorbjørn Jagland annonserer vinneren av fredsprisen 2009.

Foto: Daniel Sannum Lauten / Scanpix/AFP

– I den perioden som jeg har vært sekretær for komiteen - i 19 år - er det fire amerikanere som har fått Nobels fredspris. I tillegg til de tre har også Jody Williams, som var koordinator for landminekampanjen, fått prisen. Så fire amerikanske vinnere på 20 år - 23 amerikanske vinnere gjennom Nobel-prisens 108 år lange historie - det er vel ganske normalt, sier Lundestad.

– Men USA er det mest sentrale landet i verden. Det er et sammensatt land, og når så mange amerikanere har fått prisen, så er det noen som har representert det offisielle USA og mange som ikke har gjort det.

– Men er det ikke et problem for deg og kommiteen at denne kritikken blir reist når det har vært så mange på så kort tid som etter år 2000?

– Altså, jeg registrerer at Øyvind Stenersen sier dette, men jeg har ikke registrert noen massiv kritikk av at det har vært for mange amerikanere.

Jaglands dobbeltrolle som problem?

– Historikeren Stenersen viser også til Thorbjørn Jaglands rolle, både som Nobel-leder og som generalsekretær i Europarådet, og mener han bør trekke seg. Hva er din kommentar?

– Det har jeg et veldig greit synspunkt på. Det er jo Stortinget som oppnenver Nobel-komiteen. Det står i Nobels testamente at den norske Nobel-komiteen skal ha fem medlemmer og at den skal oppnevnes av Stortinget. Og vi har ingen innflytelse på Stortinget. Det er Stortinget som må tolke disse reglene, og dette vil jeg ha mye å si om når jeg går av.

– Er diskusjonen rundt denne dobbeltrollen et problem for Nobel-komiteen?

– Det er jo aldri heldig at slike diskusjoner kommer opp, men som sagt så er det Stortinget som bestemmer dette her og Stortinget er helt suverent.

Medlemmene av Nobelkomiteen

Inger-Marie Ytterhorn (f.v.), Sissel Rønbeck, Kaci Kullmann Five, Ågot Valle, Thorbjørn Jagland og Geir Lundestad er medlemmene av Nobelkomiteen.

Foto: Heiko Junge / Scanpix

Norsk eller internasjonal komité?

– Hva med tanken om å få utlendinger inn i komiteen?

– Joda, det finnes jo hundrevis av fredspriser, og representanter for noen av disse andre prisene kommer ofte på besøk til kontoret mitt. De har ofte internasjonale komiteer. Og det er klart at nordmenn er ikke det minste bedre enn folk ellers i verden, og det kan være mye å hente på kompetanseområdet og kanskje prinsipielt ved å ha en internasjonal komité, men de som har internasjonal komité forteller uten unntak om store praktiske problemer, sier Lundestad.

Det er greit å si internasjonal, men hvordan skulle en slik komité settes sammen? Tenk under den kalde krigen - skulle det da vært en fra øst, en fra vest og en nøytral? Det er en besnærende tanke, men ikke så lett å gjennomføre i praksis.

Nobel-direktør Geir Lundestad / NRK

– Vi legger veldig vekt på en prosess, og har mange møter gjennom året. Det er mye lettere å få til med en norsk komité.

– Og når det gjelder dobbeltroller får vi greie på hva du mener om det når du går av. Når blir det?

– Jeg blir snart 65 år , så jeg har vel ikke så veldig mange år igjen, men jeg tror ikke jeg skal nøyaktig tidfeste når jeg skal gå av. Det kan ha uheldige bivirkninger.

Tror president Obama kommer på balkongen

– På onsdag kommer altså president Barack Obama til Oslo. Er alt klart nå før årets seremoni?

– Alt er ikke klart nå, men det er det forhåpentlig når han lander. Det er detaljer underveis som vi hele tiden må forholde oss til. Men de store tingene er på plass. Vi vet hva programmet blir, vi vet hva han kommer til å gjøre, og vi har forhåpentlig god kontroll over de arrangementene som skal holdes.

– Blir det en folkefest i Oslo til uken?

– Det ligger utenfor mitt kompetanseområde. Men jeg håper jo det, sier Lundestad.

– Den store anledningen som folk har, er fakkeltoget, og vi er optimistiske til at president Obama vil komme på balkongen og hilse på fakkeltoget på kvelden den 10. desember.

Jeg håper alle vil delta i dette toget for å hylle den ganske unike mannen.

Nobel-direktør Geir Lundestad / NRK