Philip Aahjem løfter fram utstyret fra sekken. Han har med en rake og en plasteske med forskjellige rom.

15-åringen henter vann fra elva i en flaske. Rundt han er bakken helt grønn. Ikke av gress, men av grønn sand og steiner.

Han graver så forsiktig han kan. Han vil ikke risikere å skade det han finner.

Philip har reist langt for å sitte her på Åheim på Sunnmøre. Da han var liten bodde han i denne bygda, men familien valgte å flytte til Trondheim, til stor skuffelse.

For her fikk han en helt spesiell interesse.

Han leter alltid etter den ene store. Plutselig stikker det fram noe i sanden. Dette kan være stort.

– Jeg føler ikke at tiden går. Når jeg sitter og graver er det så spennende at jeg på en måte ikke merker at det har gått så mange timer før jeg er helt utslitt i skuldrene, sier han.

Norge er fullt av edelsteiner. Ute i naturen ligger det enorme verdier.

Bygda Åheim ligger i Vanylven kommune, ved roten av Stadlandet og så langt sørvest du kommer i Møre og Romsdal.

Her finnes det store mengder av det grønne naturmaterialet olivin. Den rene delen blir til edelsteinen peridot.

– Forhåpentligvis finner jeg en veldig mørkfarget peridot, grei størrelse og ingen riper, som eventuelt kan bli til et smykke, sier han.

Edelsteinen er etterspurt som smykkestein.

Bruker flere timer av dagen til å lete etter stein

Siden han var bare tre år gammel har han vært interessert i å lete etter spesielle steiner.

Morfar Arne Aahjem var han som tok Philip først med på ulike steinturer.

Han ble så fascinert av steinene, at han ikke fikk nok.

Store verdier

Edelsteiner har blitt verdsatt av mennesker til alle tider.

Alle faraoene pyntet seg med flotte steiner. Kongelige og adelige brukte også edelsteiner for å vise hva slags status de hadde.

Det er noe spesielt med steinene og fargene, som gjør at vi mennesker tiltrekkes av dem.

– Det er jo i utgangspunktet, for å si det rett ut, noe vi ikke trenger i det hele tatt, sier gemmolog Hallvar Sagøy. Han jobber med innkjøp av alle edelsteiner hos gullsmeden David Andersen i Oslo.

Farge, renhet, størrelse, karat, hvor sjeldne og hvor ettertraktet steinen er, bestemmer verdien.

– Du kan ha edelsteiner som er sjeldne, men ikke så veldig verdifulle, fordi de ikke er så ettertraktet, sier han.

Den mest ettertraktede fargen i peridot er en klar grønn farge, og også litt gul i fargen. Fargen er ofte penest i steiner som veier mer enn 10 karat, sier han.

– Den kan, når den kommer over visse store karater, koste mange tusen kroner, sier han.

Diamanten er den mest verdifulle edelsteinen. Rett etter kommer edelsteinene rubiner, safirer og smaragder.

Ikke interessert i penger

For Philip er penger for steinene helt uinteressant.

– Man kan jo tjene penger på det hvis man vil, men for meg er det vanskelig å kvitte meg med en del av samlingen min.

Tenåringen har store mengder stein hjemme der han bor i Trondheim. Dersom han selger en stein vil han ikke få den tilbake.

– Det er noe spesielt for meg. Det er noe jeg har funnet selv, sier Philip.

Alle steinene han finner har affeksjonsverdi.

– Jeg får minner hver gang jeg ser på dem og tenker på dem, og får minner fra den dagen jeg var på den steinturen, sier han.

– En av verdens største olivinforekomster

Jermund Rekkedal er bergtekniker og i Sibelco, som tar ut mineralet Olivin.

På frivillig basis driver han og andre Norsk Olivinsenter.

Tidligere var bruddområdet i dalen, der man tar ut olivin, åpent for alle. Det har vært et populært område for geologer i snart 100 år, sier han.

Men så ble det ulovlig, fordi det var for farlig. Løsmasser kunne ramle ned i hodet på folk.

Derfor lagde de en egen plass som heter «peridotplassen», der Philip er ute og graver etter edelsteiner.

– Olivinforekomsten er en av verdens største og reneste her, sier han.

Rekkedal er glad for at Philip har en så stor steininteresse. Han sier det er få som vet egentlig hva man kan finne i naturen.

– De aller fleste har ikke anelse om hva som finnes. Selv i Oslo-gryta kan du finne utrolige ting, sier han.

Mangler kunnskap

Hallvard Eide er enig med Rekkedal. Han sier det mangler kunnskap.

– Det er så mye edelsteiner i Norge at folk forstår det ikke. Folk har ikke kunnskap om det, forteller han.

68-åringen har hatt steininteressen hele livet. Han kaller seg selv «steingal», og er selvlært innenfor geologien.

Han har steinsamlinger rundt omkring på til sammen godt over én million steiner.

– Hvis du går inn på mikroskopet på dette her, får du en verden som er helt unik, sier Eide.

Han har flere typer steiner, blant annet har han funnet spesielle edelsteiner som diamant, rubin og ametyst, og til og med gull ute i naturen på Sunnmøre.

Steinsamlingen er også verdt flere millioner kroner.

Men hver stein er spesiell for Hallvard, og han kunne aldri i verden solgt eller gitt fra seg noen.

– Det er livet mitt, sier den steininteresserte mannen.

Steinsamlingen til Eide blir aldri for stor.

Han har mange flotte funn, men det er ikke nok. Han og kona vil fortsette å hente tonnevis med metall og mineraler hjem.

– Hvilken stein er den fineste du har?

– Den har jeg ikke funnet ennå, sier han.

Det viktigste for han er å videreføre kunnskapen om stein og mineraler til befolkningen.

– Vi må få opp kunnskapsnivået på dette i Norge, mener han.

Han synes det er viktig at ungdommer som Philip har så stor interesse for edelsteiner og mineraler i norsk natur.

Vær oppmerksom på fjelltur

Philip synes folk burde være litt mer oppmerksomme på fjelltur. Det finnes mye spennende geologi langs vegen.

– Det er ganske lett å finne for folk, men jeg forstår hvorfor de fleste vil kjøpe steiner på steinbutikker.

På Åheim er det lagt opp for folk å finne edelsteiner, men ellers i naturen kan det kan være vanskelig å finne.

– Hvis du lærer deg geologien og vet hva du skal se etter, da kan du finne verdifulle steiner, sier Hallvard Eide.

Han sier at forurensning og nedgrodde fjell kan være en utfordring.

Vil bli geolog

Ved peridotplassen sitter en konsentrert Philip, som ikke vil hjem. Han vil sitte her og grave i flere timer, og vil ikke vende hjem før sekken veier flere kilo.

– Den var ganske stor. Den var fin, sier han, med et stort smil rundt munnen.

Det var et stort funn som stakk opp fra sanden.

– Det er først når jeg ser krystallene at jeg får godfølelsen, forteller han.

Philip fant en stor peridot, men for han er det ikke nok. Nå vurderer han å flytte til plassen med de grønne steinene, slik at han kan sitte her på heltid og grave, resten av livet.

– Drømmen min er å bli geolog og flytte til Åheim.

Og fortsatt vil han jakte etter den perfekte steinen. For følelsen av å finne en fin stein, er den beste han vet om. Og den største har han ikke funnet ennå.