Fikk ADHD-diagnosen i fjor – Malin (36) kjenner på skam

«Advarer mot ADHD-trend», «Bruken av ADHD-medisiner til himmels», «ADHD-landet».

Diagnosen har blitt mye omtalt særlig det siste året, fordi det har vært en økning i antallet som får den. Økningen er særlig stor blant jenter, ifølge FHI.

I fjor fikk også Malin Stranden Aune og datteren Tiril Aune Solberg (8) den, og det har vært til stor hjelp for dem begge.

Men Malin vegrer seg likevel for å si at hun har den.

– Jeg tar meg selv i å være litt flau, faktisk. Fordi at jeg opplever at folk tenker at det er en tullediagnose, at den ikke er ekte. At jeg skal gjemme meg bak en diagnose.

Hun har fått kommentarer som: «Sånn gjør jo jeg også av og til. Da må jeg også ha ADHD», sagt på en sarkastisk måte. Og: «Alle har jo litt ADHD».

– Jeg føler at jeg må forsvare diagnosen min. Først har jeg gått en lang vei for å få den, og så må jeg forsvare diagnosen min ute i samfunnet òg, da. Det er litt urettferdig, egentlig.

• Tredobling av ADHD-medisinerte – lege roper varsku

– Hun er heldig

Tiril synes det var rart å få diagnosen i fjor sommer. Hun trodde først ADHD var en planet.

Men i motsetning til moren, har ikke hun fått noen negativt ladde kommentarer.

– De reagerer egentlig ikke på det. De sier ikke noe. De kan stille noen spørsmål, da, sier 8-åringen.

Og det synes Malin er veldig bra.

– Det er derfor jeg skriker litt høyt, for jeg vil ikke at hun skal møte på det der. Jeg ønsker jo at hun skal slippe å måtte forsvare seg på samme måten. Hun er heldig som har sluppet unna.

Malin publiserte først et leserinnlegg i Romsdals Budstikke hvor hun fortalte om følelsene hun satt med.

Mer negativt fokus

Ann Christin Andersen er både seksjonsoverlege på BUP i Volda, og forsker på RKBU ved NTNU, hvor hun særlig har forsket på ADHD.

Hun mener at det den siste tiden har vært spesielt mye fokus på det noen mener er overdiagnostisering.

– Når det blir et sånt negativt fokus, så vil nok mange oppleve at de ikke føler seg helt forstått. At det blir bagatellisert, det de opplever som veldig vanskelig å streve med.

Med mye fokus på diagnosen, kan en tenke at det gir mindre stigmatisering. Også fordi det er mer kunnskap og bevissthet, sier hun:

– Men i det øyeblikket det dreier seg over til å bli veldig negativt fokus på at «nå må vi bremse og nå overdiagnostiserer vi og nå overmedisinerer vi», så er det lett for det å bikke over igjen og bli et negativt stempel på det.

Hun mener det skaper en utrygghet og usikkert både for vurderingene som fagfolk gjør, men også for de som har fått påvist diagnosen.

Åpenhet

Leder ved ADHD Norge Møre og Romsdal, Haavard Knudseth-Michalsen, tror ikke Malin er alene om å føle på en skam.

– At det er masse stigma, og at det er mange som kanskje mener at «nei, det er ikke noe som heter ADHD», det tror jeg. Samtidig er det veldig viktig for oss som organisasjon å gå ut og si at det er faktisk sånn.

Han tror årsaken til at flere får diagnosen blant annet er fordi den har blitt snakka mer om.

– Jeg velger å tro at det er åpenheten rundt diagnosen som skaper det trykket inn mot helsevesenet, med utredning av barn og ungdom og voksne med ADHD. Det er spesielt nå jenter i den siste tida, at det blir flere og flere jenter som får det.

– Jeg har ikke vært dum

Ved å få diagnosen, fikk både Malin og Tiril svar på mye. Da skjønte de hvorfor de har reagert eller oppført seg som de har gjort iblant.

– Jeg har ikke vært dum, jeg har ikke vært dum på skolen. Det har bare vært vanskelig. Jeg har lært mye om meg selv. Veldig mye, sier Malin.