Pass på! Disse regningene er ekstra dyre

Nettbank brukes av de aller fleste, men ikke alle betaler regningene billigst mulig.

Regninger
Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK

Dame med lyst hår og hvit skjorte foran oransje vegg.

– Sjekk om selger har informert om fakturagebyret på forhånd. Hvis ikke kan du unnlate å betale gebyret, sier Silje Sandmæl fra DNB.

Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK
Christine Warloe

– Det er lønnsomt å bruke nettbanken mest mulig og få minst mulig papirer. Det er som regel gebyrer på regninger som kommer i posten, sier Christine Warloe fra Nordea.

Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK
Agnes Bergo, Pengedoktoren

Agnes Bergo sammenlikner gebyret for autogiro uten dekning på konto med et lån i banken.

Foto: Kristine Nyborg

Regninger inngår i alles privatøkonomi hver måned. Men betaler du dem på den billigste måten?

LES OGSÅ: Regningene du slipper å betale

Papir koster

Nettbank er noe nesten alle har, og svært mange bruker den når de betaler regninger.

– Det lønner seg å opprette avtalegiro eller e-faktura. Regninger som detter ned i postkassen har gjerne et fakturagebyr, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB til NRK.no.

Fakturagebyret alene er ikke så skremmende. Men legger du sammen alle regningene du betaler hver måned og ganger det med 12, blir det fort tusenlapper i løpet av året.

– Jeg anbefaler alltid å betale på nett, legger Sandmæl til.

Når du betaler en regning i nettbanken får du ofte opp forslag om å benytte deg av e-faktura eller avtalegiro, avhengig av hva avsenderen bruker.

– Med avtalegiro går betalingen gjennom automatisk. Da har du bestemt en ramme for hvor mye de har lov til å trekke. Så lenge fakturabeløpet er under grensen du har satt, og det er penger på konto, trekkes regningen automatisk, sier Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea til NRK.no.

Avtalegiro er den enkleste varianten, for du må ikke foreta deg noe.

– Med e-faktura blir du varslet om at en regning må betales. Deretter må du logge deg inn i nettbanken og godkjenne betalingen, legger hun til.

LES OGSÅ: Regningen dobles på kort tid

Dyrt uten dekning

Har du avtalegiro uten dekning til å trekke regningen, får du varsel om at den ikke blir trukket.

Da risikerer du å få purregebyr.

– En avtalegiro som ikke går gjennom hos oss koster i underkant av 100 kroner, opplyser Sandmæl fra DNB.

Prisen varierer fra bank til bank, og det er sure penger.

  • Er du kunde hos DNB koster det 85 kroner for autogiro uten dekning på kontoen
  • Er du Nordeakunde koster dette 90 kroner

– Du har mulighet til å stoppe en betaling, men det koster også et par kroner. Rådet er derfor å ha kontroll. Sørg for å prioritere pengene dine riktig, og betal alltid regningene dine først, understreker Sandmæl.

Økonomiekspert Agnes Bergo har full forståelse for dette gebyret.

– Hvis kunden ikke har dekning på konto så tar de opp et slags lån. Banken sørger for at betalingen går gjennom likevel, sier hun til NRK.no.

Hun sammenlikner gebyret med en slags rente på bankens lån.

– Effektiv rente på forbrukskreditt er høy, så dette har jeg forståelse for, legger Bergo til.

For å få bedre kontroll anbefaler hun å lage et budsjett, eller sjekke hva du egentlig bruker pengene dine på.

– Sliter du med å få oversikt over pengebruken og ofte går uten penger på kontoen anbefaler jeg en egen regningskonto uten bankkort. Legg så alle avtalegiroer og e-fakturaer fra denne kontoen. Gå gjennom de faste regningene dine og sett inn et beløp som dekker dette på regningskontoen hver måned med god margin, påpeker Warloe fra Nordea.

LES OGSÅ: Dette betyr betalingsanmerkningene

Så galt kan det gå

– Nå kommer sommerferien. Typisk nok kommer NRK-lisensen i juli. Har du ikke den på avtalegiro er det gjerne noe folk får purring på, men det er en unødvendig utgift, sier Warloe.

Lar du regningene vokse i sitt eget tempo blir det kaninfarm av tusenlappene på få måneder.

  • Først får du to purregebyr, eller ett purregebyr og én inkassovarsel på 64 kroner hver

– Her kan du se et eksempel på en regning på 4.500 kroner som stiger til over 14.000 kroner, eksemplifiserer Silje Sandmæl.

Regnestykket er uten forsinkelsesrenter.

– De kommer i tillegg, avslutter Silje Sandmæl.

LES OGSÅ: Sjekk om du er trukket dobbelt

TV og radio

Tonnevis av søtsaker går rett i søpla fordi det er billigere å kaste enn å gi bort. Knut Arild Hareide og kona Lisa Maria bestemmer seg for å gjøre noe med dette.
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)