Burde vært pensum?
Snart ferdig på skolen, men det er mye de skulle ønske at de lærte.
Nå er sommerferien rett rundt hjørnet for over 40 000 avgangselever. 13 år på skolen er snart i boks. Men det er mye de mener at de burde ha lært.
– Privatøkonomi er det lite fokus på.
– Vi kunne lært mer om kroppen. Jeg har funnet ut mye om kvinnekroppen gjennom samtaler eller på TikTok.
– Hvis vi bruker kunstig intelligens blir det stryk eller anmerkning. Vi burde lære å bruke kunstig intelligens som et verktøy.
En russegruppe på Kongsberg har latt seg inspirere av Exit-livsstilen. Débauche er fransk, og kan bety ekstravagant bruk av penger.
Og det er nettopp penger gutta gjerne skulle ha lært mer om.
– Jeg ville heller lært om skatt, lån og regninger, enn nynorsk diktanalyse.
– At det ikke er mer fokus på det, synes jeg er veldig rart. Da med tanke på alt det andre som er obligatorisk.
Over 17 prosent av avgangselevene er litt eller helt uenig i at de vil få bruk for det de lærer på skolen senere i livet, ifølge Elevundersøkelsen fra 2024.
– Jeg skulle ønske vi lærte mer om verdien av penger, for å sikre oss en god fremtid.
Personlig økonomi er en del av læreplanen, men PISA-undersøkelsen fra 2022 viser at det er stor variasjon i norske 15-åringers økonomiforståelse.
Elevene på Drammen videregående skole er også opptatt av økonomi.
– Når det kommer til å finne bolig, er man avhengig av hva foreldrene dine lærer deg.
– Jeg skulle ønske at vi lærte mer om arbeidslivet. Hvilke rettigheter du har, og hvor mye du skal tjene.
– Det er ekstremt mye man skal rekke. Jeg skjønner at lærerne må prioritere. Skal man lære mer om økonomi, så må noen ting ut.
– Klassens time blir ofte bortprioritert. Da skulle vi hatt seksualundervisning og om mental helse. At vi ikke har hatt det, er kjempekrise.
Ulike undersøkelser viser at flere unge mener de lærer lite om mangfold og seksualitet, økonomi og nettvett på skolen.
– Det er verdifullt å høre hva de unge skulle ønske de hadde lært mer om, sier Hedda Huse i Utdanningsdirektoratet.
Hun er avdelingsdirektør for rammeplaner og læreplan i grunnskolen.
Hun understreker at noen av temaene er tydelig beskrevet i de nye læreplanene fra 2020. For eksempel er seksualitet og personlig økonomi styrket.
– Andre temaer står mindre direkte. For eksempel oppfordrer vi skolene til å koble kunstig intelligens til læreplanene.
– Det er jo ikke bare skolens jobb å oppdra barn og unge. Så det er jo veldig mye som foreldre også må gjøre hjemme.
Det er likevel mye Cross og Hedvig Thomle, som går St. Hallvard videregående skole i Lier, skulle ønske at skolen gjorde mer av.
– Å bygge toleranse, og gjerne mer historie. Historie er kanskje det viktigste faget, men det blir nedprioritert til fordel for naturfag eller matte.
– Kvinnebevegelsen skulle jeg gjerne lært mer om. Feminisme har blitt et negativt lada ord, men det betyr bare at alle skal ha like rettigheter.
– Målene i læreplanene er på et overordnet nivå. Det er opp til lærerne og skolen å bestemme innholdet og hvordan de legger opp undervisningen.
Udir holder nå på med å evaluere læreplanene. Foreløpig ser de at lærere ser på kompetansemålene i noen fag som mer åpne enn tidligere. Evalueringen varer ut 2025.
Det er mye russen skulle ønske de hadde lært. Men de har likevel sugd til seg kunnskap og erfaringer. Snart kan de gå stolte inn i sommerferien, og ut i voksenlivet.