Unge kvener opplever hets: – Det er lettere å «bare være norsk»

– Jeg har selv opplevd negative kommentarer knyttet til min kvenske identitet.

Sier Åsne Kummeneje Mellem.

Hun er billedkunstner og har opplevd negative kommentarer både i profesjonell og privat sammenheng.

Hun er kven med røtter fra Storfjord, og er en av de som kan få nytte av UiT Norges arktiske universitets nye forskning.

De skal forske på unge kvener og norskfinner og psykisk helse.

– Livet er jo sammensatt. I første omgang er jeg jo kanskje nordnorsk, og så ligger det kvenske under, sier Kummeneje Mellem.

– Jeg har også opplevd negative ting innenfor de kvenske og norskfinske miljøene.

Åsne sier hun av og til velger å skjule sin kvenske identitet for å unngå hatkommentarer.

– Det er lettere å «bare være norsk».

Nå håper hun at denne forskningen kan føre til en større forståelse for den felles nordnorske, kvenske og norskfinske kulturen.

• Ny undersøkelse: Halvparten mener hverdagsrasisme er utbredt.

Om prosjektet: «Å vokse opp»

Forskingsprosjektet heter «KASUTA - å vokse opp med kvensk/norskfinsk bakgrunn». Prosjektet har fokus på psykisk helse, og de skal finne ut av hvordan det er å vokse opp som ungdom med kvensk og norskfinsk bakgrunn.

– I dag finnes det svært lite kunnskap om dette, og kvenene føler at de blir glemt i sammenhenger der forskingen blir etablert.

Sier prosjektleder Anita Salamonsen som er professor ved Regionalt kunnskapssenter for barn og ung Nord, UIT Norges arktiske universitet.

– Målet er at en skal kunne møtes med sin kulturelle bakgrunn i skole og helsetjenester, sier prosjektlederen.

Forskerne skal kartlegge behovet både blant ungdom og ansatte i skolen og i helsevesenet.

Hovedforsker Soile Päivikki Hämäläinen forteller at de nå er i gang med datainnsamling.

Hun sier målet er å utvikle kompetansehevende tiltak blant de som jobber i skole- og helsevesen.

– Slik at de i fremtiden kan møte unge med kvensk og norskfinsk bakgrunn på en best mulig måte.

Hämäilenen sier at de er ønsker opptre mest mulig kultursensitivt.

Hun forklarer at de må ta hensyn til at de forsker på en minoritet som består av mange ulike mennesker som deler samme historiske bakgrunn.

– Vi vet at det er sterke følelser knyttet til alt som gjøres av forskning og formidling på dette feltet.

Kvenungdommen er sentral i prosjektet

Soile Päivikki Hämäläinen forklarer at det har vært helt avgjørende å samarbeide med det kvenske miljøet og de kvenske organisasjonene i utviklingen og utformingen av forskningen. Da særlig ungdomsorganisasjonen Kvenungdommen.

– De kjenner feltet, og her helt fra starten værer med å kvalitetssikre arbeidet i så måte.

Sofie Kampen er ansatt som medforsker og representerer Kvenungdommen i forskningsprosjektet.

– Det er utrolig viktig å føle at man er en del av det som angår seg sjøl, i så stor grad.

Hun syns det er viktig å få lov til å være så involvert i et prosjekt som angår unge kvener og norskfinner.

Kampen håper at prosjektet vil bidra til at det å være kven/norskfinsk kan være en naturlig del av identiteten.

Hun forklarer at unge kan møte på fordommer og uvitenhet, som kan føre med seg at de må forsvare sin identitet.

– Noen ganger velger man å gjemme unna eller vurdere om man orker å gå med identitetsmarkører fordi man vet at det blir mye spørsmål.

Kampen har et ønsker at unge kvener som vokser opp i dag skal bli møtt med en selvfølgelighet om at det er plass til hele dem.

Tanker om prosjektet

Åsne Kummeneje Mellem peker på at det kan være lett å tenke at minoritetsidentiteten kan kobles til psykisk uhelse, og at unge kvener og norskfinner har generasjonstraumer.

– Men jeg tror det også er mulig å finne mye positivt. Det er noe med å komme inn i miljø hvor du føler deg sett og hørt og bli bedre kjent med din identitet.

Åsne forteller at hun opplevde negative kommentarer tidlig i karrieren i sitt kunstnerskap.

– Det var avgjørende for meg å ha andre å støtte meg på fra det kvenske ungdomsmiljøet, som forstod hva jeg gikk igjennom.

Ser fram til resultatene

Åsne sier at det blir spennende å se hva UiT Norges arktiske universitet sin nye forskning vil bringe fram. Nå som de skal å se på koblinger mellom kvensk og norskfinsk identitet og psykisk helse.

– All min psykiske helse har jo ikke med det kvenske å gjøre, men psykisk helse og identitet er to veldig viktige deler av en personlighet, sier Åsne.

– Vi vet jo ikke hva som vil komme ut av dette ennå, men jeg ser fram til å se hva de finner ut.