Krittpiper, trolig fra Holland fra 1600-tallet, beinrester og ammunisjonsrester fra krigen – det er mye forskjellig de finner under utgravingene på den gamle markedsplassen i Skibotn i Troms.
Handel og vandel gjennom århundrer
I tre år har ansatte og arkeologistudenter ved UiT Norges arktiske universitet gravd her etter rester fra flere hundre år med handel og vandel. Den gamle markedsplassen i Nallavuopio like ved Falsnes i Skibotn er nevnt i dokumenter fra 1608 og var viktig for «tre stammers møte», møte mellom nordmenn, samer og kvener.
I 1820 blei markedsplassen flytta til sentrum av Skibotn, mens den gamle markedsplassen besto av torvhus, blei det da etter hvert bygde tømmerhus. Dette bildet er fra 1883.
Utgravingene skjer på det de regner med er den eldste delen av den gamle markedsplassen. Dagens E6 skjærer rett igjennom området der plassen lå.
Akkurat her hvor de har gravd denne sommeren, på en flekk som er to ganger to meter, har jordkjemiske analyser vist forhøya fosfatverdier. Derfor var dette området ekstra interessant, og de har funnet interessant ting, sier student Tjøtta Bakke.
– Det er gjort mye småfunn, som kan tyde på at det har vært en mødding, eller en avfallshaug.
Stipendiat Torgeir Nordkil bekrefter dette og sier de ville finne ut hvorfor det var forhøyede forfatverdier akkurat her.
– Det ser vi her, det er veldig mye beinrester, det er noe keramikk. Vi finner glass og vi har også faktisk funnet patronhylser fra tysk aktivitet her, sier han.
Arkeologistudent Tor Arne Christensen og stipendiat Torgeir Nordkil finner mye interessant i det 2x2 meter området der de har funnet en gammel avfallsplass.
Foto: Laila Lanes / NRKGlad for studievalget
Tjøtta Bakke syns det er en fin utfordring å få være med på dette.
– Det er utrolig kjekt. Det er en kjempekjekk opplevelse å komme ut og få gjøre i praksis alt det vi har lest om i teorien.
Han er glad for at UiT Norges arktiske universitet, som et av få studiesteder i arkeologi, arrangerer kurs i feltgraving det første året.
– Tromsø er et av få universitet i Norge som kan gi feltkurs og kulturminneregistreringskurs på de to første semestrene, som gjør at man får et kjempestort forsprang på nesten alle andre studenter i Norden, sier han.
Også Tor Arne Christensen fra Bodø er fornøyd med å få være ute i felt. Han syns det er interessant å være med på en slik utgraving og finne det de finner i denne muddinghaugen.
– Det er spennende.
– Hvorfor det?
– Det er jo historie. Det er rett og slett andre folk sine etterlevninger, hva de har lagt fra seg. Vi får jo se hvordan livene deres var, det syns jeg er interessant.
Beinrester er noe av det de finner i området. Alt blir registrert og katalogisert av studentene.
Foto: Laila Lanes / NRKEn stor arkeologisk utgraving
Utgravingene i sommer har skjedd på vestsida av E6, det de regner som den eldste markedsplassen, sier leder for utgravingene, professor i arkeolog, Gørill Nilsen.
– Her er en stor flate tett på E6. E6 skjærer egentlig igjennom der markedsplassen har ligget, sier hun.
Her finner de rester etter torvhus, med vegger av torv og antagelig treverk på innsiden. Dette kan man se på terrenget, til tross for at området er det Nilsen kaller «omrota», med andre ord at det ikke har ligget i fred. Her er også et surt jordsmonn som gjør at gjenstandene er en del nedbrutt. Likevel kan de gjøre noen konklusjoner, sier Nilsen.
– Det som er spesielt med disse husene er at vi ikke har funnet ildsted inne i dem, så de ser ikke ut som vanlige bolighus, sier hun.
De er temmelig sikker på at det er snakk om spesialfunksjonshus, eller torvboder, sier hun.
Ifølge lokale folk i Skibotn har en del av plassen ha gått med elva ut i havet på begynnelsen av 1900-tallet. Nilsen sier hun ikke kjenner til det. Men området er fin sandgrunn så hun er ikke overraska.
– Det kan godt hende at noe kan ha gått på sjøen med erosjon, det er et stort flatt område. Vi har C14-dateringer som viser 16-1800-tall her så vi er sikker på at vi har mye bevart i dette området, sier hun.
Professor Gørill Nilsen viser fram rester av en gammel krittpipe, noe av det de har funnet kan være fra 1600-tallet fra Nederland.
Foto: Laila Lanes / NRKVitner om handel med varer fra utafor Nordkalotten
På muddingen der studentene har gravd i år, har de funnet rester av krittpiper, piper laga av leire. Dette var piper som var i bruk fra 1600-tallet da røyking blei en sosial aktivitet. Krittpipene viser at tobakk var en av varene som blei omsatt på markedet, sier Nilsen.
– Krittpiper er fin å datere fordi de kan ha et fabrikkstempel. Det har vi ikke funnet, vi har bare funnet stilkene. Men vi har funnet noen som har mønster på seg, og de ser ut slik det ser ut i dag til å være fra 1600-tallet fra Gauda i Nederland, sier hun.
I tillegg finner de en del beinrester fra reinsdyr, sauer og fisk. Og de finner keramikk.
Og ved et av feltene fikk de seg en stor overraskelse. Her fant de en flekk med trekull som viste seg å være fra 7-800-tallet.
Studentene har vært avgjørende
10–14 studenter har vært med her de tre siste somrene. Og de har vært avgjørende for at utgravingene i det hele tatt har blitt gjennomført, sier Nilsen.
– Vi har gravd en ca. 100 kvadratmeter pluss-minus hvert år, så det er ganske betydelig utgraving i arkeologisk sammenheng.
Jordkjemiske analyser viste forhøya fosfatverdier akkurat her, det gjorde at de ønska å grave her.
Foto: Laila Lanes / NRKDette har de gjort med små ressurser fordi de har kunnet bruke studentene som på denne måten har fått kurs i feltarbeid. Det kunne fort blitt dyrt ellers, sier Nilsen.
– Både det at de graver i felt og at de etterpå analyser jord og katalogiserer gjenstandene gjør at vi kan grave ganske stort med begrensa midler, sier hun.
For studentene er det nyttig. Også arbeidet etterpå. Da skal de sortere, beinene skal artsbestemmes, noe blir datert, og så magasinert, forteller Nordkil.
– Det er en veldig god erfaring for studentene å kunne jobbe med materialet også etter utgravinga.
Ukjent med «tre stammers møte»
Nilsen sier det er vanskelig å skille på hva som er norske, samiske og kvenske gjenstander.
– Her må vi støtte oss på det vi vet ellers, at det er møteplassen, krysningspunktet, tre stammers møte. Så det å sette et stempel på den, vil nok ikke bli rett.
For studentene var «tre stammers møte» nokså ukjent.
Christensen fra Bodø sier han leste seg opp på det i informasjonsskriv som de fikk før de dro til Skibotn.
Tjøtta Bakke kjente ikke noe til det før han kom nordover.
– Ikke så mye før vi fikk i oppgave å komme ut her. Vi leste jo om det i pensum, men det er ikke så veldig kjent på Vestlandet så det var noe nytt da jeg kom oppover hit.
