– Mer av samme politikk som Norge har fått kritikk for tidligere

Den nye stortingsmeldingen om minoritetspolitikk har få konkrete tiltak for å bedre situasjonen. Det sier leder Kai Petter Johansen i Norske kveners forbund.

Kai Petter Johansen, leder Norske Kveners Forbund

Leder i Norske kveners forbund Kai Petter Johansen er ikke fornøyd med stortingsmeldingen om minoritetspolitikk.

Foto: Laila Lanes / NRK

Stortingsmeldingen om minoritetspolitikk «Nasjonale minoriteter i Norge – En helhetlig politikk» blei lagt fram fredag. Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland la den fram digitalt.

– Vi skal fortsette det viktige arbeidet med å styrke og utvikle nasjonale minoriteters språk, kultur og samfunnsliv i Norge, sa hun.

  • Du kan lese om meldingen her.

Forventninger til meldingen

Dette er en melding minoritetene har venta på. Det er 20 år siden det sist kom en stortingsmelding om Norges minoritetspolitikk. Mye har skjedd på området siden da.

Meldingen skal beskrive utviklingen i politikken overfor nasjonale minoriteter siden forrige stortingsmelding. Og regjeringen vil skissere hvordan den skal styrkes.

Linda Hofstad Helleland, framlegging av Stortingsmelding om nasjonale minoriteter

Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland presenterte meldingen digitalt i dag.

Leder av Norske kveners forbund, Kai Petter Johansen, har bare skumma meldingen. Hans foreløpige kommentar er at han ikke er fornøyd. Han mener meldingen mest er en oppsummering av 20 års minoritetspolitikk sett i majoritetens perspektiv.

Det har vært knytta spenning til meldingen. Regjeringen sjøl har ved mange anledninger vist til den. Dette har skjedd når det har kommet kritiske røster om manglende satsing på kvensk språk og kvensk/norskfinsk.

Også minoritetspolitikken er blitt kritisert. Blant anna i en rapport fra Telemarksforskning sist vinter. Nylig leverte også Norske kveners forbund en skyggerapport til Europarådet om mangler ved politikken.

Blant anna har bevilgningene til kvenske og norskfinske formål stått i ro i et par år.

I 2019 sa statssekretær den gang, Anne Karin Olli, at 2020 blei et trangt budsjettår, og at de ikke fant plass til å øke budsjettposten. Hun viste da til denne meldingen og at de ville se på virkemidlene i den.

Også i år var det skuffelse over bevilgningene.

Men meldingen sier lite konkret om mer penger.

Har vært økning

Men Hofstad Helleland viser til at det har vært en stor økning i bevilgningene til nasjonale minoriteter på disse 20 årene.

– Tilskuddspostene på vårt budsjett har økt fra 2,5 millioner i 1999 til 51 millioner i 2020. Siden 2014 ar det vært en økning på over 30 millioner kr til nasjonale minoriteter over KMD sitt budsjett, sa hun.

Hun viser til at regjeringen har også innført nye tilskuddsordninger til kvensk språk og kultur. Det gis også penger over andre departementers budsjett. Hun nevnte museumsbygg, drift av muséer, kulturminnevern, avisutgivelser og språkopplæring i barnehage.

Nybygget til Vadsø museum – Ruija kvenmuseum, september 2020

Vadsø museum – Ruija kvenmuseum er et av tiltakene regjeringen satser på og har bevilga penger til.

Foto: NRK

Hofstad Helleland sa at de har fått mange gode innspill. Men at de ikke har kunnet følge opp alle.

– At minoritetsorganisasjoner har ambisjoner utover det regjeringen kan innfri er naturlig. Her skiller ikke de nasjonale minoritetene seg fra andre organisasjoner.

Johansen er uenig i at det er naturlig.

– Det er staten som har ansvaret for politikken og kvener krever ikke mye. Vi er nøktern i våre ønsker og mener ikke vi har urimelige forventninger til samfunnet vi lever i. Vi må vel bare slå fast at regjeringen har for lave ambisjoner for kvenene, sier han.

Mer kompetanse ute i samfunnet

Ordningen med driftstilskudd til nasjonale minoriteters organisasjoner skal fortsette. Det er viktig for å styrke deres egenorganisering. På den måten skal de kunne delta aktivt i samfunnet og i dialogen med sentrale myndigheter, heter det.

Men heller ikke her med løfter om mer penger.

Men ett tiltak lovte Hofstad Helleland. Hun viste til en undersøkelse som blei gjort i høst. Den viste at bare en av ti kjenner til hva de nasjonale minoriteter i Norge er.

– Det er viktig å øke kunnskapen om minoriteter i samfunnet for å sikre at minoriteters retter blir ivaretatt. Det er nødvendig både i stat og kommuner, sier hun.

For å øke kunnskapen om de nasjonale minoritetene vil de lage et nytt elektronisk opplæringsprogram for ansatte både i stat og kommune.

– Og vi vurderer andre tiltak for å øke kunnskapen generelt.

Det har foreløpig ikke vært mulig å få kommentar til meldingen fra Kvensk finsk riksforbund.