Hopp til innhold

Lærer å sette poteter samtidig som de lærer kvenske ord

I potetlandet lærer barna om gammel tradisjonell matproduksjon samtidig som de lærer kvenske ord. Kvensk institutt og Børselv oppvekstsenter slår to fluer i en smekk.

Unger fra Børselv oppvekstsenter i potetlandet.
Foto: Riinakaisa Laitila / Kainun institutti-Kvensk institutt

– Vi ønsker å vise til barn og ungdom hvordan man kan produsere sin egen mat på en bærekraftig måte, sier kulturarbeider ved Kvensk institutt, Riinakaisa Laitila.

Gjennom prosjektet «Potetland» lærer barna å bruke tradisjonelle metoder som ligger nært det å produsere bærekraftig, sier hun.

Prosjekt Potetland

Resultatet er et potetland med urter og spiselige blomster på Kventunet i Børselv.

Foto: Karin Larsen / Kainun institutti-Kvensk institutt

Alle ungene er ivrige

Prosjektet til Kvensk institutt og Børselv oppvekstsenter starta i vår. Siden i mai har femten elever og fem barnehagebarn ved Børselv oppvekstsenter fått lære litt om historie. Samtidig har de fått litt kunnskap om prosessen rundt dyrking og høsting av poteter, og potetens viktige rolle i kvensk, samisk og norsk historie.

Og ungene har deltatt med stor iver, forteller Laitila.

Alle er med, alle har vært veldig ivrige, ingen har vært negativ.

Riinakaisa Laitila

Riinakaila Laitila, kulturarbeider ved Kvensk institutt.

Foto: Tanja Nordbye / Tanja Nordbye

De begynte med å «lysgro» potetene, det vil si at de satte dem i lyset i vinduskarmen på skolen slik at de skulle begynne å danne groer. De sådde også frø av spiselige blomster. Seinere måtte blomstene plantes om, eller prikles, og potetene måtte i jorda.

Vi snakka om prosessen så ungene fikk orientering om potetdyrking og om historien til poteten i Norge og i Finnmark.

Fikk lære kvenske begreper

Da været blei bedre og snøen forsvant, var elevene med på å måle opp potetåkeren som ligger utafor Kvensk institutt.

Så ble de kjent med redskapene på kvensk, norsk og samisk.

Elevene fikk også se på de gamle redskapene som er utstilt i Tornedalshuset og som Ruijan kväänit Pyssyjokilaiset / Norske kvener Børselv eier. Dette er redskaper som kvenene sjøl produserte.

Elever fra prosjekt Potetland, Kvensk institutt og Børselv oppvekstsenter

Mandag var det sommeravslutning og elever og lærere var samla blant anna for å se på resultatet så langt.

Foto: Karin Larsen / Kainun institutti-Kvensk institutt

Da kunne man ikke kjøpe redskaper på butikken, man måtte lage alt sjøl. Vi diskuterte forskjellene på å dyrke poteter før og etter andre verdenskrig her i Børselv.

I bygda var det en tradisjon med å gjødsle potetene med tang og tare. Dette har elevene henta i fjæra. Og de har også vært i fjøset til en bonde og sett at det også er mulig å hente gjødsel fra kumøkk.

Vi fikk samle kumøkk som har stått en stund og er veldig rik på næringsstoffer. Vi hadde med oss spader og bøtter og baljer og samla kumøkk på gården.

Les også Skoleelever fikk lære om tjæremilebrenning

Saging av ved til tjæremile

Til høsten blir det høsttakkefest

Potetprosjektet er tverrfaglig. Det består av åtte opplegg som skal gjennomføres vår og høst i klasserommet og på Kventunet i Børselv. Det er med andre ord et veldig praktisk orientert prosjekt, sier hun.

Ungene jobber med prosjektleder om å gjøre ting og får samtidig snakka norsk, kvensk og samisk.

Elever fra Børselv oppvekstsenter setter poteter

Alle ungene var ivrig, sier Riinakaisa Laitila. Her fra settingen av poteter.

Foto: Riinakaisa Laitila / Kainun institutti-Kvensk institutt

Hun forteller at alt materiale er på kvensk, men at de også har noen samiske barn så hun inkluderer også de samiske ordene så ingen skal føle seg utelatt.

Mandag 20. juni var det siste samling før sommerferien på Kventunet i Børselv. Nå blir det sommerferie, men med anledning for ungene til å komme innom for å se hvordan avlingen utviklinger og kanskje bidra med vanning og hypping av potetene.

Etter skolestart fortsetter de med prosjektet helt til høsting. Da blir det høsttakkefest.

Da lager vi kvensk mat av potetene vi har dykra og forhåpentligvis kan vi smake litt på blomstene, sier kulturarbeider Riinakaisa Laitila.

Les også – Det er den store tradisjonen til kvenene, brød og sauna

Stig Arnt Arvola i skolen fra 1860 som han har restaurert.