Hopp til innhold

NRK-byggets historie blir en utstilling

NRKs historie i Finnmark og rolle i fornorskingspolitikken på 30-40-tallet kommer fram i en ny utstilling. – NRK-bygget er i seg selv et kulturminne. Og ikke bare for NRK, men for hele Nord-Norge og minoritetsgruppene i fylket, sier konservator Tove Kristiansen.

Den nye utstillingen «NRK Finnmark – På grensen».

Vadsø museum – Ruija kvenmuseum er snart klar til å åpne den nye utstillingen «NRK Finnmark – På grensen». Bak konservator Tove Kristiansen kommer det blant annet en stor bildevegg, som skal fortelle NRK Finnmark sin historie.

Foto: Tomi Vaara / NRK

Les artikkelen på kvensk

– Du kan få en liten sniktitt på utstillingen om du vil, sier konservator Tove Kristiansen mens hun leder oss gjennom korridorene til Vadsø museum – Ruija kvenmuseum.

Museet med ansvar for kvener/norskfinner, som gjenåpnet med ny hovedutstilling «Kohtaaminen jäämeren kans – Møtet med ishavet», skal snart åpne en ny utstilling, og NRK Kvensk har fått mulighet til å få se den på forhånd.

Vi møter en stor, hvit dør som fører oss til et stort radiokontrollrom. Bygningen hvor museet i dag ligger, var nemlig opprinnelig bygd for NRK Finnmark.

– NRK Finnmark og denne bygningen er jo sterkt tilkoblet til den kvenske og norskfinske minoriteten. Derfor er det naturlig at vi har denne utstillingen her, sier Kristiansen og viser oss rommet hvor utstillingen «NRK Finnmark – På grensen» snart skal åpne.

Bygget som skulle binde landet sammen

Bygningen hvor museet i dag ligger, ble oppført rett etter andre verdenskrig, i 1948–49. NRK kom til byen allerede i 1934 med sitt aller første distriktskontor, men trengte et nytt lokale etter det ble bombet av tyske fly i 1940.

Kaare Fostervoll, daværende kringkastingssjef, omtalte huset som «en grensevakt for norsk nasjonal og demokratisk kultur i Norge».

– Det skulle være et kontor som skulle binde landet sammen, og fremme norsk språk og kultur i et flerkulturelt grenseområde. Det første og siste knutepunktet, forteller Kristiansen.

Rommet hvor utstillingen nå ligger, er opprinnelige et radiostudio med et tilhørende kontrollrom. Det ble brukt av NRK fra 50-tallet helt fram til 2000-tallet. Midt i rommet står et svært miksebord med originalt utstyr fra forskjellige tider.

– Og det der er et opprinnelig studiobord. De har brukt samme modell på Marienlyst og i alle distriktskontorer over hele landet.

Vadsø museum - Ruija kvenmuseum bruker det gamle kontrollrommet og studioet i den nye utstillingen, NRK Finnmark – På grensen.

Sendingslyset lyser rødt. Kontrollbordet er fra NRK sin tid. Bak glasset kan man se et radiostudio.

Foto: Tomi Vaara / NRK

Da museet overtok bygningen i 2016, etter at NRK valgte å endre sin organisering og oppbygging, var det allerede klart at de ville ta vare på historien i bygningen.

Studioet og kontrollrommet er restaurert, og Store studio, som NRK Finnmark brukte som musikkstudio, er aktivt i bruk for konserter, barneutstillinger og andre aktiviteter.

– For oss er det viktig å vise frem og formidle denne historien. Derfor vil vi nå endelig åpne studioet og kontrollrommet for publikum. Det har vært vår plan lenge, sier Kristiansen.

I tillegg til gjenstander Vadsø museum overtok da de flyttet inn i bygningen, skal museet stille ut blant annet gamle radioer, tekster og bilder. På bildene ser vi både utenfra og innefra hvordan bygget har vært og utvidet seg, men også mennesker som har jobber i bygget.

Kristiansen peker på et svart-hvitt bilde som er hengt med teip på veggen. Som alle andre bilder, skal det produseres som plakat, og henges på veggen.

Damen som står bak mikrofonen i bildet, er ifølge Kristiansen et godt eksempel på byggets og NRKs historie i det flerkulturelle grenseområdet.

Hun var Eimi Vorren og hun var produsent for de populære finske sendingene.

Konservator Tove Kristiansen peker på bildene av Eimi Vorren, den første redaktøren og medarbeideren for «Finskesendingen». Til venstre er det bilde av Berit Kathrine Johnsen, «sameradioens mor», som hadde ansvar fir samiske sendinger i Vadsø.

Konservator Tove Kristiansen peker på bildene av Eimi Vorren, den første redaktøren og medarbeideren for «Finsksendingen». Til venstre er det bilde av Kathrine Johnsen, «sameradioens mor», som hadde ansvar for samiske sendinger i Vadsø.

Foto: Tomi Vaara / NRK

Fornorsking og minoritetspolitikk satsing

Bygget, som i dag brukes for å fremme den kvenske/norsk-finske minoritetens historie, ble oppført for motsatt formål. Distriktskontoret i Vadsø ble etablert for å demme opp for det man oppfattet som farlig innflytelse fra Finland og Sovjetunionen, avslører Kristiansen.

Det er helt klart at huset var et ledd i fornorskingspolitikken, for å assimilere samer og kvener/norskfinner, og gjøre de kjent med det norske språket, historien og samfunnslivet.

Finlenderen Eimi Vorren og hennes karriere i NRK Finnmark ble imidlertid et vendepunkt. Hennes arbeid gjorde at NRK distriktspolitikk ble en minoritetspolitisk satsing.

– Hun startet som produsent og medarbeider for NRKs «Finsksending» i 1970. Sendetiden var på fem minutter per uke. Programmet ble populært og var foruten «Hallo Fiskeflåten» den mest hørte radiosendingen.

Så populært ble programmet at i 1978 ble det utvidet til 10 minutter. Ifølge undersøkelsen som Norges Markeds- og medieinstitutt foretok sommeren 1979, hørte 18 prosent av befolkningen i Finnmark på sendingen.

Eimi Vorren holdt Finsksending hver onsdag som siste del av distriktssendingen. Først var sendetiden på 5 minutter, men i januar 1978 ble den utvidet til 10 minutter.

Eimi Vorren var finsklærer og korrespondent til YLE og Sveriges Radio, og ble headhuntet som programleder for Finsksending. Initiativet for sendingen kom fra den lokale norskfinsk foreningen.

Foto: Tomi Vaara / NRK

Dessverre var sendingen også en kamp for Vorren. Hun ville nemlig utvide programmet enda mer, og begrunnet dette med økt behov. NRK sa nei, og sendetiden ble aldri utvidet.

– Senere fant hun også ut at hun fikk dårligere betalt enn sine kolleger. Hun ba om lik lønn, men fikk også da nei.

I 1982 sa hun opp stillingen. Finsksendingen fortsatte, helt fram til 6. desember 2017. Da FM-nettet ble slukket, lanserte kringkastingsselskapet NRK Kvensk/NRK Kvääni.

– Vorrens arbeid var stort for den kvenske/norskfinske minoriteten. Hennes radioprogram var viktig for mange, sier Kristiansen.

Det gamle studioet

Studiobordet, som står midt i det gamle studioet, er samme modell som man brukte før på Marienlyst.

Foto: Tomi Vaara / NRK

Setter pris på utstillingen

Regionredaktør Nina Einem setter pris på at NRKs tidligere hovedsete i Vadsø blir tatt vare på og gjort tilgjengelig for publikum etter at kringkastingsselskapet solgte det til museet.

Særlig hyggelig er det at store studio har fått nytt liv gjennom konserter og andre aktiviteter.

Nina Einem

Nina Einem, regionredaktør i NRK Nord.

Foto: NRK

Ifølge Einem har NRK ikke vært involvert i utformingen av utstillingen, annet enn at kringkastingsselskapet på oppfordring har bidratt med en del eldre teknisk utstyr og arkivmateriale

Vi håper utstillingen kan bli til glede for besøkende på museet.

Regionredaktøren i nord syns det er interessant å lese hva museets fagfolk har funnet ut om NRKs eldre historie i nord.

I dag har NRK et tydelig oppdrag knyttet til innhold for og om de nasjonale minoritetene. Både NRK Kvensk, dekningen av kvenfolkets dag og den kvenske nyttårstalen er eksempler på hvordan vi jobber med å styrke tilbudet til kvener/norsk-finner, sier Einem.

Åpningen av utstillingen

Utstillingen «NRK Finnmark – På grensen» åpnes kommende lørdag, 25. juni. Konservator Tove Kristiansen gleder seg til å vise noe av radiohistorien fra 1934 fram til museet flyttet inn i lokalet i 2016.

– Vi jobber iherdig med siste innspurt. Det er fortsatt en del av tekstene som må komprimeres ned. Men det for vi til før åpningen.

Hun kan også avslører at utstillingen skal utvikle seg i framtiden.

– Vi ønsker å gjøre mye mer med denne utstillingen. Gjør den mer interaktiv og spennende for barn og unge. Vi har masse fine planer.

Kristiansen slår av lyset og leder oss ut av det gamle radiorommet. Nå må hun dra tilbake på kontoret sitt og fortsette arbeidet med å få utstillingen ferdig.

– Vi skal få til en fin åpning. Vi ønsker alle hjertelig velkommen til Grensen 1 den 26 juni, sier Kristiansen.