Notatbøker fra tidlig kvensk språkforskning blir tilgjengelig digitalt

Fylkesbiblioteket har fått til sammen en million kroner fra Arkivverket til to ulike prosjekter rundt digitalisering.

Det ene dreier seg om å digitalisere blant annet prost Johan Beronkas arkiver. Til det prosjektet har fylkesbiblioteket fått 400.000 kr. Det andre prosjektet som fylkesbiblioteket har fått 600.000 kr til er et pilotprosjekt.

Skal digitalisere arkiver etter glemte grupper

Beronkas arkiver skal digitaliseres gjennom prosjektet Digitalisering av arkiver etter glemte grupper i Finnmark. Kvener er en av disse glemte gruppene. Det betyr at arkiver knyttet til kvener/norskfinner som finnes på Fylkesbiblioteket i Vadsø skal digitaliseres.

Blant annet skal 15 notatbøker og annet grunnlagsmateriale for Beronkas vitenskapelige arbeid med kvenske stedsnavn gjøres tilgjengelig digitalt.

Prost Johan Beronka (1885–1965) er trolig den første kvenen som avla høyere embetseksamen. Han var også språkforsker. Og han var språkmektig, han snakket 10 språk flytende. Kvensk var hans hjertespråk og hans forskning på kvenske dialekter i Finnmark var banebrytende.

– Fortsatt i dag har hans forskning en sentral posisjon i kvensk språkforskning, sier spesialrådgiver Helena Maliniemi ved Finnmarksbiblioteket.

Beronka ga sitt fagbibliotek og forskningsarkiv i gave til Finnmarksbiblioteket. Den inneholder også spennende materiale som han skapte mens hans skrev Vadsø bys historie som kom ut i 1933.

– Men det er notatbøkene som er de mest etterspurte kildemateriale, og særlig fra språkforskere, sier Maliniemi.

Kvenske og samiske arkiver modell

Det andre prosjektet som fylkesbiblioteket har fått 600.000 kr til er et pilotprosjekt. Det er Digitalt Verksted Finnmark som gjennomføres i samarbeid med muséene i Finnmark, Interkommunalt Arkiv i Finnmark og Samisk arkiv. Dette prosjektet kan bli modell for resten av landet for bevaring og sikring av digitale urfolks- og minoritetsarkiver.

Arkivet fra Nord-Varanger kvenforening er et av arkivene som Fylkesbiblioteket i Vadsø har fått tilgang til. Det var stort sett lagret på en minnepenn.

Fylkesbiblioteket forsto at de ikke hadde kompetanse, rutiner og verktøy for til å ta vare på dette på en riktig måte.

– Vi var ikke alene om det, sier Maliniemi.

Mange muséer og andre som tar vare på dokumenter har vært uvillig til å ta imot slike arkiv fordi de mangler systemer.

– Målet er å finne en metodikk for å kunne motta og gjøre digitale privatarkiver tilgjengelig, sier Maliniemi.

Piloten avgrenses til samiske og kvenske digitale arkiver som allerede finnes bevart i depotinstitusjoner.