Norges største kvenforening klar for nye mål: Skal styrke ungdomsarbeidet

– Jeg føler meg veldig motivert, sier den nyvalgte lederen i Norske kveners forbund - Ruijan Kvääniliitto, Kristin Mellem.

Hun det var avgjørende for henne å ha med seg riktig kompetanse inn i styret. Hun er spesielt fornøyd med at Rune Sundelin ble innstilt og valgt som nestleder.

– Han er veldig godt kjent i det kvenske miljøet og har mye erfaring fra styrearbeid og strategisk arbeid.

• Norske kveners forbund delte ut pris på landsmøte. Les hvem som vant her.

Ønsker å styrke ungdomsarbeidet

Rune Sundelin er også klar for å ta fatt på sitt nye verv som nestleder.

Norske kveners forbund vedtok i sin nye handlingsplan et de skal jobbe med utvikling og rekruttering. De ønsker å etablere nye møteplasser for organisasjonen, hvor lokallagene og Kvenungdommen involveres i forbundets arbeid.

Sundelin forteller at forbundet har opplevd en stor medlemsvekst det siste tiåret. Dette skal de fortsette å jobbe med, og de ønsker seg enda flere lokallag.

– Aktiviteten i lokallagene er en stor verdi for oss.

– Med medlemmer fra hele landet, har vi virkelig blitt en landsdekkende organisasjon, sier nestlederen.

Han sier det blir viktig å se på hvordan de tar imot nye medlemmer, da spesielt ungdom.

– Vi skal styrke ungdomsarbeidet vårt, sier Sundelin.

– Ektefølt vilje

– Ungdommene våre skal kjenne at de er verdsatt, sa Kristin Mellem i sin tale til landsmøte.

Dette er lederen i ungdomsorganisasjonen Kvääninuoret - Kvenungdommen, Vebjørn V. Karvonen glad for. Han forteller at han synes det var et godt landsmøte.

– Jeg opplever en ektefølt vilje bak et tettere samarbeid med Kvenungdommen.

– Ikke fordi det ikke har vært prioritert tidligere, eller at vi har behov for det, men at det er en felles tanke om at det kan være med på å løfte hele organisasjonen, og vår felles sak mot et samlet mål.

Han presiserer at de to organisasjonene fortsatt vil arbeide individuelt i noen saker, mens de i andre saker kan dra stor nytte av hverandre.

– Ettersom landsmøte er annethvert år ble dette mitt første. Jeg synes det er gledelig å se at Nkf er en så stor og vital forening med engasjerte medlemmer, sier Karvonen.

Han forteller at han satte pris på å høre refleksjoner og historier fra medlemmer i ulike alder.

– Noen av de har opplevd det kvenske som en prosess, fra dagligdagse, til at det ble forsøkt lagt i grus, og til nå hvor vi ser en oppstandelse.

– Dette gir rom for refleksjoner for meg som leder, og byr på tanker om hva kvensaken kan bety i fremtiden, sier Karvonen.

Språk blir en viktig kampsak

Rune Sundelin trekker fram den nye handlingsplanen og sier språk og språkopplæring fortsatt vil være viktige saker for forbundet.

Kristin Mellem sier det ikke er tilfeldig at Norske kveners forbund er Norges største kvenforbund.

– Vi har gjennom mange år lagt fått tilbakemeldinger om at vi oppfattes som en samlende og seriøs organisasjon.

– Vi jobber grundig og langsiktig, og er så langt jeg vet den eneste organisasjonen som jobber for det kvenske språket.

Stødig retning mot forsoning

Norske kveners forbund, med ledelse fra Kristin Mellem, skal nå arbeide videre med oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

– Kommisjonsrapporten representerer et tidsskille, og står helt sentralt i det som vi skal jobbe med, sier Mellem.

Hun mener den kvenske kulturen bør være en synlig og naturlig del av Norges fortelling. Hun mener det må komme strukturelle endringer på plass.

– Det er på høy tid. Kvenene må tas med, og det må bygges økonomi og representasjon. Det er en stor og viktig jobb, sier Mellem.

Hun sier Norske kveners forbund representerer med sine 1600 medlemmer en stor bredde og et stort mangfold av den kvenske nasjonale minoriteten.

– Delegatene på landsmøtet er representanter for sine lokallag. Et samlet landsstyre favner derfor en stor andel av det kvenske miljøet i Norge.

– Resulosjonene fra landsmøtet representerer en stor andel av det kvenske miljøet, sier Mellem.

Norske kveners forbund har vedtatt i sin handlingsplan at de skal være en synlig, samlende og representativ organisasjon for kvenske interesser.

• UiT Norges arktiske universitet er i gang med forskning på unge kvener, identitet og psykisk helse.

Mye hviler på få

Kristin Mellem sier at Norge fortsatt mangler strukturer som ivaretar kvensk faglighet, både når det gjelder skoleverk, offentlig forvaltning og andre viktige samfunnsordninger.

Hun peker på at det kvenske miljøet ikke har fått bygd opp et apparat som kan følge opp og støtte kvensaken.

– Her nord har vi to store minoriteter, samer og kvener. I dag bor det kvener over hele landet. Likeverd er viktig for demokratiet. Vi har en stor jobb å gjøre.

– Vi er klar over at arbeidet i dag hviler på veldig få mennesker som kan jobbe med kvensaken på heltid. Dette må endres.

Mellem er glad for at forbundet har en generalsekretær som bidrar til kontinuitet og støtter styret i deres arbeid. Hun mener likevel på at ansvaret og forventningene som hviler på Nkf tilsier et helt annet nivå på tildelingene.

Hun trekker også fram Halti kvenkultursenter, de ulike kvenske språksentrene og Kvensk institutt som viktige institusjoner.

Nkf ønsker å samarbeide med andre organisasjoner og institusjoner i saker og prosjekter som passer deres verdier og formål.

– Det blir også viktig å jobbe inn mot statlige og regionale organer, og videreføre gode samarbeid med andre nasjonale minoriteter og ulike samiske fagmiljø, der det er naturlig.

Tydelig engasjement

Vebjørn V. Karvonen synes det er et tydelig engasjement i Norske kveners forbund. Som han mener er bra.

– Det er forfriskende å oppleve, om ikke så mye, men i alle fall litt debatt.

– Det tyder på at kvenene ikke er en egen homogen gruppe. På lik linje med menneskeheten for øvrig.

Ungdomslederen sier det er litt «flåsete poeng å løfte», men viktig, da det fortsatt finnes holdninger som antyder at om kvenene er uenige med hverandre, er det håpløst å iverksette tiltak for å synliggjøre eller ta deres synspunkter til politisk etterretning.

Dette mener Karvonen er helt feil innstilling.

– Det landsmøtet viser, er at innen det kvenske miljøet er vi i stand til å ta debatt etter demokratiets spilleregler, og fatte vedtak som vi stiller oss samlet bak, sier Karvonen.

• Kvensk Finsk Riksforbund er en av de tre kvenske organisasjonene. De har et eget syn på den kvenske historien som har vekket oppmerksomhet i det samiske miljøet. Les mer her.

Det nye styret

• Saken er oppdatert etter publisering med små endringer og presiseringer på Kristin Mellem sine uttalelser.