Hopp til innhold

Får se faren igjen: – Det har vært tungt

Grensekontroller og koronatiltak har skilt Kristina Jensen og barna fra far og bestefar Sixten. Han bor nemlig like over grensen helt nord i Sverige, bare et par mil fra norskegrensen.

Kristina og Sixten Jensen

Kristina og faren Sixten har ikke sett hverandre på et halvt år på grunn av korona og strenge restriksjoner ved grensene i nord.

Foto: privat

Kristina Jensen har sett faren sin, som bor i Keinovuopio i Sverige, bare en gang siden i februar. Det var på starten av sommeren, da møttes de som snarest ved den svensk-finske grensen.

Koronatiltakene som er gjennomført har ramma familien hardt.

– Det har vært tungt. Vi er vant til å reise til Keinovuopio når vi har fri. Det er kjedelig for ungene ikke få treffe morfaren sin. Og så tenker man hvordan han har det når han er alene og ikke kommer seg noen steder og ikke får sett oss, sier hun.

Hardt ramma som grensebeboer

Kristina er en ekte «nordkalottcocktail», med hjem i tre land. Hun har bodd på alle tre sider av grensen i nord, i Kilpisjärvi i Finland, i Karesuando i Sverige og nå bor hun i Skibotn i Norge. Hun behersker også både norsk, finsk og svensk. Og nettopp derfor er hun og familien ekstra hardt ramma av koronatiltakene.

Kristina Jensen; bor i Skibotn.

Kristina er trespråklig og trekulturell, med moren fra finske Muonio, far fra svenske Keinovuopio, mens hun selv jobber og bor i Skibotn.

Foto: privat

Grensen mellom Norge og Finland var stengt etter koronautbruddet og fram til midten av juni.

I juli åpna grensen til Finland og det blei igjen mulig å reise både til Kilpis og lenger sør.

Men siden faren bor på svensk side, like over grensen på andre siden av elva Könkämä som renner fra Kilpisjärvi, har ikke han fått merke lempingen av tiltakene.

Mellom Sverige og Finland har det vært strenge tiltak etter de store utbruddene i Nord-Sverige tidligere i sommer. I Gällivare var det i juni tre ganger så mange koronatilfeller enn landsgjennomsnittet i Sverige.

– Det har vært tøft, sier faren, Sixten Jensen.

I Keinovuopio har de merka tiltakene godt. Blant anna har det vært finske grensevakter på parkeringsplassen rett over elva.

– Fire, en for hver av oss her, sier han med litt galgenhumor. Det har ført til noen morsomheter blant de fire innbyggerne.

Men og litt alvor. For de eldre sier at vaktholdet har vært bedre nå enn under krigen, føyer han til.

Mange paradokser

Og koronatiltakene er fullt av paradokser. For de fire fastboende i Keinovuopio, inkludert Sixten, har ikke fått lov til å kjøre til Kilpis som ligger 15 min unna for å handle. Men de har fått dispensasjon for å kjøre til svensk Karesuando, gjennom Finland, en tur som tar over en time.

Sandra Jensen

Sandra Sofie Jensen Thomassen (12 år) savner sammen med søsteren bestefar og gleder seg til å treffe han igjen.

Foto: privat

På svensk side i Karesuando, bygda som ligger på begge sider av grensen, har det imidlertid vært koronautbrudd. To personer i Kiruna kommune i Sverige har dødd som følge av covid-19. Flere andre personer var smitta i bygda som ligger om lag ti mil fra Kilpisjärvi.

Kristina syns reglene er litt merkelige. Hun mener faren hadde vært sikrere for å ikke bli smitta hvis han hadde fått dra til Kilpis for å handle i stedet for til Karesuando.

Forvirringen rundt grensepasseringene har vært stor. Sixten Jensen forteller at han nå har ringt grensevakta i Muonio og fått vite at dersom han hadde reist med båt til Kilpis hadde det vært greit. Men med bil var det ikke lov.

– Vi skjønner ikke disse reglene helt, sier han.

Raskt møte på forsommeren

Kristina og barna traff Sixten sånn snarest tidlig i sommer. Da hadde han vært i Karesuando og hun og barna på Kilpis. Da møttes de på parkeringsplassen ved gangbrua som går over til Keinovuopio for å si hei og snakke litt med han.

Silja Jensen

Silja Henie Jensen Thomassen (11 år), søstera og mora savna snøskuteren og skiene sine i påsken, alt lå i Sverige, utilgjengelig for dem.

Foto: privat

–Det er eneste gangen. Det er også veldig trist og kjedelig, vi er jo absolutt ikke vant til sånne omstendigheter, sukker hun.

Det går ingen vei i Sverige til Keinovuopio, og det er milevis til nærmeste bebyggelse så at de skulle få smitte derfra virker nokså usannsynlig. De fire fastboende må innom Finland om de skal «ut i verden». Kristine stusser fortsatt over reglene slik de har vært.

–Merkelig at vi har fått lov å fare til Finland helt fritt, men dit får vi ikke dra, der er det fire fastboende. Det er mye mer smitte andre steder enn der, sukker hun.

Det er også trist at familien ikke har fått besøke grava til farmora som døde før jul og blei begravd i Karesuando i vinter, at de ikke har fått plana på grava og vist henne respekt gjennom det.

Håper på lysning

Fra mandag innfører Finland igjen strengere restriksjoner, med 14 dagers frivillig karantene. Men da lover innenriksminister Maria Ohisalo at det skal gis visse unntak for grenseregionens innbyggere. Hva det innebærer kan hun imidlertid ikke si noe mer presist om.

Kristina Jensen håper de nye reglene gjør at det blir enklere å treffe faren.

– Jeg har lest litt om reglene og det ser litt uklart ut, det er vanskelig å forstå dem. Men slik jeg forstår det, har jeg – siden jeg er finsk og svensk statsborger – lov å dra over grensa. Men andre fra Norge som ikke har tilhørighet til Finland, ikke har lov. Om jeg har tolka riktig, sier hun.

Hun jobber i helsevesenet i Storfjord så hun vil være på den trygge sida.

– Jeg kan ikke akkurat risikere karantene med den jobben jeg har, så jeg må være på sikre sida.

Sixten Jensen håper de kan treffes snarest mulig, helst mandag når de nye reglene trår i kraft. For det er et halvt år siden han fikk sett datteren og barnebarna sist.