Lyden av Skallelv hørtes i helga

Samfunnshuset var fylt av folk og aktiviteter fra fredag kveld til søndag formiddag.

Lyden av vær og mennesker

En idé om å videreformidle de mange historiene og tradisjonene fra Skallelv gjennom en egen festival ble til i fjor. Det ble skålt i kaffekopper som en avtale, og denne helga ble festivalen «Lyden av Skallelv» gjennomført.

Monica Mikkelsen, Hilja Huru og Kristin Nicolaysen åpnet festivalen sammen. De hadde et ønske om en helg der lyden av fortellinger fra den kvenske bygda, og livet der, skulle konkurrere med lyden av vinden, havet og fugleskrik.

Skallelv ligger ytterst på Varangerhalvøya helt øst i Finnmark, i havgapet mellom Vadsø og Vardø. Hav og himmel møtes i en nesten endeløs horisont og på klare dager ser en rakt over til Russland og Fiskerhalvøya.

Lydene her preges av Barentshavets møte med langstrakte hvite strender og av et rikt fugleliv. Skallelv er også lydene av et lite samfunn, med sauer, kyr, båter og folk som snakker kvensk eller finsk som skallelvværingene ofte kaller det. Eller slik var det i hvert fall en gang.

Kvensk vind

Selv om bygda Skallelv er mer eller mindre fraflyttet og det kvenske språket er på hell, blåser det en kvensk bris her, som over resten av landsdelen. Flere barn og unge lærer seg kvensk. «Lyden av Skallelv» er en av flere arrangementer som denne sommeren er med å løfte og levendegjøre kvenske tradisjoner – og som ikke minst er med på å utforskende nye formidlingsformer.

Et eksempel er festivalens avslutning, der kvenyoga sto på programmet. Ja, du hørte riktig. De om lag 10–15 frammøtte fikk tildelt hjemmevevde filleryer å stå på. Lyden av knitring fra ovnen på samfunnshuset og den rolige kvenske instruksjonen til Katariina Pedersen ledet gruppen gjennom en time med yogaøvelser.

Elva som sosial arena

Lørdag formiddag hadde mange møtt fram ved brua i Skallelv. Her var det en guidet tur langs Skallelva med pensjonert sosiolog Egil Sundelin og pensjonert vassdragsforvalter Helge Huru. De fremmøtte fikk høre om elva som både næringsvei og sosial arena.

Det var ikke tilfeldig at det var her ved lakseelva Skallelva og det rike Barentshavet at kvener/finske innflyttere bosatte seg rundt 1850. Sundelin og Huru fortalte om livet langs og med elva i tidligere tider og om hvordan dugnadsånden og fellesskapet preget bygdelivet og også fisket.

Litt opp i elva hadde man et felles rusefiske der man fordelte fangsten mellom alle i bygda. Elva fungerte også som havn for de mange fiskebåtene som var livsnødvendige i et klassisk fiskerbondesamfunn. På kveldene var det et yrende liv langs elvebredden, med diskusjoner om blant annet politikk og fiske. Det var en arena der også språket kvensk ble brakt videre mellom generasjoner.

Dugnadsånden lever ennå

Festivalens mange deltagere var i stor grad også dens dugnadsgjeng. Mange hjalp til med å få i stand festivalen, med rydding, og annen frivillig innsats.

Skallelvs egne bidro også med kunstneriske innslag. Her var fotoutstilling (Ane Huru), sang (Linda Mikkelsen), håndverkskafé med bidrag fra blant annet «Made in Vadsø». Det var strikkearbeider av Unni Haug og bilder og glasskunst av Unni Salmila. Og fortellinger både ute og inne.

Små og store historier fylte samfunnshuset. Forfatter June Sommer Strask startet festivalen med fortellinger fra Finnmarks mytiske verden. June har samlet opphavssagn fra hele fylket. Med bilder av fjorder, fjell og underlige formasjoner fikk de frammøtte endelig forklaringen på hvorfor naturen noen steder ser så underlig ut som den gjør.

Qvænbrygg fra Vadsø arrangerte ølsmaking. Og også her kunne kvensken trenes, da små kvensk-kurs preger ølflaskenes bakside.

Revitalisering av språk

Filmskaper Kristin Nicolaysen viste utdrag fra sitt filmprosjekt «Isä og Aftenstjernen». Der følger hun sin sønn, attpåklatten Iver Isak (på finsk kaller de attpåklatt for «aftenstjerne») og hans bestefar (Isä) Egil Sundelin i deres felles prosjekt for videreføring av det kvenske språket.

Generasjonen mellom Egil og Iver Isak er en generasjon som ikke fikk lære det kvenske språket. Det er delvis denne generasjonen som er drivkreftene bak festivalen.

• Les også: Bestefar lærer Iver Isak (5) det utryddingstrua språket kvensk

Med få unntak har jeg selv vært i Skallelv hver sommerferie. Jeg husker bygda på 70-tallet med butikk og postkontor. Slåtta der alle deltok, fisk på gjeller og kvensk prat på kjøkkenet til bestemor og bestefar.

Vi var omgitt av kvensk, eller lydene av det kvenske. Vi forsto lite, men lærte oss det som var nødvendig, der vi sommerglade og uten en tanke sprang inn og ut av kjøkkendøra og slapp Barentshavets vinder rett inn på kjøkkenet til bestemor. Da lære vi oss blant annet uttrykket «pane ovi kiinni!» (Lukk døra!)

Filmen til Kristin Nicolaysen var utgangspunkt for en dialog om revitalisering av det kvenske språket. Der fortalte blant andre Hilja Huru om prosjekter som tar tak i tidlig språkopplæring.

Musikk for liten og stor

Lyden av Skallelv og kvensk kultur er også musikk. Duoen Beddari og Nilsen, som består av Anne Margaret Nilsen og musiker Trygve Beddari, varmet og rørte publikum med musikk inspirert bl.a. finsk, kvensk og karelsk folkemusikk denne kalde augustkvelden. Tidligere på dagen bidro de også inn i forestillingen «Merenneidon helmet – Havfruas perler» sammen med danser og koreograf Astrid Serine Hoel.

• Les også: Halv million til kvensk musikk og dans for barn

Det ble en flott liten festival i Skallelv, og oppmøtet var større enn arrangørene hadde forventet. Det snakkes allerede om idéer til en oppfølgerfestival.