Halv million til kvensk musikk og dans for barn

Danser Astrid Serine Hoel har sammen med musikerparet Trygve Valdemar Beddari og Anne Margaret Nilsen, satt opp en nyskrevet eventyrforestilling som består av kvensk dans, musikk, teater og sang. De skal på turne til Nord-Norge fra 31. mai – og gleder seg som barn.

Merenneidon helmet

Den magiske perlen er laget av tåren til en trollmann. Draugen følger godt med når magiske ting begynner å skje. Fra venstre Astrid Serine Hoel, Trygve Valdemar Beddari og Anne Margaret Nilsen som en draug.

Foto: Åsne Kummeneje Mellem

– Ja, dette gir oss fremtidstro, humrer Trygve Valdemar Beddari og smiler som en sol. Vi er veldig glad for at Astrid inviterte oss med!

Alle tre øver i Oslo teatersenter og produserer en eventyrforestilling «Merenneidon helmet», som betyr «Havfruens perler» på norsk. Den bygger på kvenske sagn, til dels på Finlands nasjonalepos Kalevala, og musikk og dans fra kvensk-finsk tradisjon. Denne trioen lager en helt ny forestilling for barn, men den kan sees av folk i alle aldre.

Beddari sin musikermakker Anne Margaret Nilsen er utdannet skuespiller og skal både danse og spille i forestillingen. De er begge veldig glade for at den unge og lovende danseren, Astrid Serine Hoel, inviterte dem med. Betydelig pengestøtte gjør det mulig å bygge opp en spennende forestilling med mange kulturuttrykk.

Astrid Serine Hoel er 24 år og forteller om den betydelige økonomiske støtten som muliggjør denne etterlengtede forestillingen for barn.

– Ja, vi fikk litt over 500 000 kroner til prosjektet. Vi fikk penger fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, fra Kulturrådet og fra Sparebanken 1 Nord-Norge.

Astrid Serine Hoel

Astrid Serine Hoel er danser og ønsker å formidle kvensk kultur til barn og unge på nye måter. Betydelig pengestøtte muliggjør profesjonell gjennomføring av forestillingen. Kostymedesigner og fotograf er også involvert i produksjon.

Foto: Åsne Kummeneje Mellem

- Hvor kom ideen til dette prosjektet?

– Jeg har familie fra Finnmark og en del kvenske aner. Min kusine Hilja Huru som jobber i Norske Kveners Forbund/ Ruijan Kveeniliitto, har også gitt meg inspirasjon. Jeg ønsker å få vite mer om mine kvenske aner, mer om kulturen og føre det videre på en ny måte - få folk til bli interessert i det. Mange unge i dag er opptatt av sin egen bakgrunn og kultur. Det er veldig spennende å finne ut hva barn og unge liker i dag, sier Astrid Serine.

Hun lager koreografien til forestillingen, og danser og synger.

Få driver med kvensk musikk og dans

Det kjente musikerparet «Beddari og Nilsen» har drevet aktivt med kvensk-finsk musikk siden 2015. De har musikken som sitt yrke og er glad for at flere begynner å ta opp den kvenske tråden slik som Astrid gjør. Selv har de klart å forene et veldig bredt kulturuttrykk, en slags Nordkalott-klang der også tråder fra Telemark er med.

Beddari, Nilsen og Hoel

Over halv million kroner ble gitt til et nytt og spennende prosjekt innen kvensk musikk og dans for barn. Astrid Serine Hoel (fra høyre), Anne Margaret Nilsen og Trygve Valdemar Beddari satser sammen på de unge med sin eventyrforestilling. Kantele er selvsagt med.

Foto: Åsne Kummeneje Mellem

– Min mor kommer fra Vestfold og far fra Vest-Finnmark. Jeg har vokst opp i Telemark, men jeg har jevnlig besøkt farmoren og farfaren i nord. Trygve og jeg bodde også tre år i Pasvik, så jeg har både samisk, finsk og norsk i meg, sier Anne Margaret Nilsen.

Trygve Valdemar Beddari har oppvokst i den multikulturelle Pasvikdalen. Hans slekt kom dit fra finske Salla i 1800-tallet, moren kom fra Karelen. Bestemoren til Trygve adopterte en skoltesamisk gutt som ble etter hvert kalt «onkel Valdemar». Hans biologiske foreldre besøkte gutten jevnlig på gården, og derfor var det samiske en nær og naturlig del av livet til Beddari-familien. Trygve Valdemar ble også kalt etter onkelen sin.

Sitter på en enorm skatt

Beddari er glad for at kvenene har fått sitt eget landsbyspill «Kyläpeli» og teatergruppa i Nord-Troms. Kvenene har mye å være stolte over.

– Vi sitter på en enorm skatt med mye godt bevarte gamle lydopptak. «Ruija-finnenes bibel», altså Samuli Paulaharjus sine fortellinger, oversettes nå til norsk og vi har allerede fått tilgang til noen av tekstene. Vår historie er delvis under vann og delvis over vann. Vi er blitt inspirert av Kalevala, den nye oversettelsen er veldig artig å lese på. Vi skal blåse liv i de urgamle historiene derifra. Vi skal fordype oss i mytologi og synge om tårene som ble til perler, annonserer han.

Beddari-Nilsen satser på de unge

Oslo teatersenter eller "Trafo-senter" som det også blir kalt, er et trivelig sted å produsere kultur på, mener Astrid Serine Hoel (fra venstre), Trygve Valdemar Beddari og Anne Margaret Nilsen.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

– Ja, og så skal vi synge helt nye tekster på 5-takt, bruke Kalevala-rytmen på en helt ny måte. Vi bruker masurka fra Finland, spiller helt ny musikk som Trygve har komponert og synger sanger fra Tornedalen (Tornionlaakso) på kvensk, finsk og svensk, skyter Anne Margaret inn energisk.