Kvenungdommen mener regjeringens kvenske forsoningsarbeid går for sakte

– Vi er veldig fornøyde med retningen det går i, men ikke med hastigheten eller hvordan vi merker det i hverdagen, sier M. Seppola Simonsen.

Hen er leder for den kvenske ungdomsorganisasjonen, Kvääninuoret, og har fulgt tett med på regjeringens forsoningsarbeid.

I fjor vedtok Stortinget 17 tiltak for hvordan staten skal følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

Ifølge Seppola Simonsen har organisasjonen merket regjeringens økte velvilje og interesse for å jobbe med det kvenske.

Tidligere i år startet blant annet arbeidet med en ny handlingsplan for kvensk språk og kultur, forteller hen.

– Men det er også mye fine ord. For oss virker det som om ting skjer, men at det tar for lang tid.

Ungdomsorganisasjonen frykter særlig at kvensk språk kan dø ut dersom det ikke raskt kommer mer konkrete handlinger.

Derfor har høstens stortingsvalg stor betydning for unge kvener, sier hen.

– Når vi stemmer, må vi tenke på hvordan valget direkte påvirker oss. Vår identitet som kvener har blitt en politisk sak, sier Simonsen.

Får støtte på Stortinget

Flere av stortingspartiene deler Simonsens bekymring om at kvensk forsoningsarbeid går for sakte.

Høyres talsperson i saker som gjelder urfolk og nasjonale minoriteter, Anne Kristine Linnestad, deler blant annet organisasjonens bekymringer.

– Det kunne vært en fordel å sette mer fart på arbeidet, sier hun til NRK.

Ifølge henne kommer regjeringen også for lite ut med informasjon om hvor de står i arbeidet, uten at det blir etterlyst av Stortinget.

Derfor er det ofte uklart for de andre stortingspartiene hva som har blitt gjort.

– Hadde de ment alvor med forsoningsarbeidet, så burde de faktisk ha kommet ut med informasjon. Eller de mener nok alvor, men jeg tror ikke de skjønner effekten av å ikke høre noe, mener Linnestad.

Venstres stortingsrepresentant og medlem av kontroll- og konstitusjonskomiteen, Grunde Almeland, deler Linnestads tanker.

Derfor er han avventende til regjeringens første rapportering om forsoningsarbeidet, som ifølge ham kommer til høsten.

– Men jeg er ikke veldig positiv til om regjeringen faktisk har tatt dette tilstrekkelig på alvor, sier han.

Almeland mener at regjeringen blant annet ikke har gjort nok med saker som ifølge ham er ganske enkle å løse. En av dem er oppdatering av dagens navnelov.

Ett av de 17 tiltakene Stortinget vedtok i fjor, var at regjeringen bør vurdere endringer i navneloven slik at etterkommere av urfolk og nasjonale minoriteter lettere kan ta tilbake sine familiers opprinnelige navn.

– Det er bare ett eksempel som gjør meg litt bekymret for rapporteringen vi snart får, sier Almeland.

Les om hvordan Justisdepartementet og Arbeiderpartiet har svart når det gjelder oppdateringen av navneloven:

Rødts stortingsrepresentant Tobias Drevland Lund understreker at det er behov for mer konkrete og raskere språktiltak.

Partiet foreslår blant annet å opprette et eget fond for å utvikle kvensk språk og kultur, og å utvide retten til å lære kvensk til å gjelde hele landet.

– Og vi må trykke hardt på gassen for å gjennomføre disse tiltakene, sier han til NRK.

Vil vurdere tiltakene grundig

Statssekretær for same- og minoritetspolitiske saker, Agnete Masternes Hanssen (Ap), sier hun forstår Kvääninuorets utålmodighet.

For regjeringen er det viktig at kvensk språk får bedre rammevilkår for å kunne styrkes og utvikles for fremtidige generasjoner, understreker hun.

– Derfor har vi brukt tid på de kvenske miljøene. Slik at de kan bli lyttet til, men at de også kan føle seg sett og hørt, når det gjelder fremtidige tiltak.

Når det gjelder hastigheten, mener statssekretæren at ting alltid kan gå fortere. Regjeringen har imidlertid vært opptatt av at de ikke kommer med tiltak som kvenene ikke er enige i.

Derfor prioriterer de nå å bruke tid på å utarbeide handlingsplanen for kvensk språk og kultur.

Dette skjer i tett samarbeid med en referansegruppe, bestående av sentrale aktører fra det kvenske miljøet, forteller hun.

– Slik at de tiltakene vi kommer med, også er noe man kjenner seg igjen i. Derfor gleder jeg meg veldig til å se hva referansegruppen har å anbefale.

Når det gjelder hvordan de kommer ut med informasjon om forsoningsarbeidet, tror statssekretæren at de alltid kan bli flinkere.

– Samtidig synes jeg det er bra hvis alle politiske partier bidrar til å løfte det kvenske i den nasjonale debatten. For det har vi ikke sett altfor mye av.

Statssekretæren understreker at regjeringen vil sørge for at man både får vilkår til å lære språket, men også til å bruke det i hverdagen og overlevere det til neste generasjon.

Nå skal Kommunal- og distriktsdepartementet øke tempoet i arbeidet med handlingsplanen, slik at de riktige tiltakene kan bli vedtatt, sier hun.

– Vi skal møte referansegruppen om kort tid for å høre hva slags anbefalinger de har for veien videre.