Etablerer eget kvenakademi – vil samle kvenske kunstnere

Norges eneste kvenske teater, Kvääniteatteri, holdt forrige uke åpent innspillsmøte på Sørkjosen i Nord-Troms. Temaet for møtet var kvensk scenekunst, og hvordan teateret i samarbeid med kvenske kunstnere kan utvikle det.

Ifølge teatersjef Frank Jørstad vil teateret alltid ha behov for tverrkunstnerisk samarbeid for å utvikle kvensk som scenespråk.

– Mangfold av kvenske scenekunstnere er avgjørende for teateret. Forfattere, scenekunstnere, dansere, visuelle kunstnere, håndverkere og musikere – alle er viktige i utviklingen av en teateropplevelse.

I tillegg avslørte Jørstad teaterets stor vilje til å være med på å utvikle infrastrukturen og talentutviklingen for kvenske kunstnere.

– Gjennom samarbeidet vil vi utvikle både vår egen kunstneriske virksomhet, men også det felles kunstneriske miljøet. Vi vil være med på å utvikle infrastrukturen og nettverket for kvenske kunstnere.

Vil utvikle nettverk for kvenske kunstnere

For å gjøre dette vil teateret opprette Kvenakademiet – en årlig samling for kvenske kunstnere.

Akademiet skal være en arena der kunstnere kan møtes og utvikle sitt kunstnerskap gjennom seminarer, workshoper og kurs, forteller Jørstad i begynnelsen av møtet.

– Både kvensk kunstuttrykk og kvensk scenekunst er noe nytt på mange måte. Derfor er det viktig å skape en arena hvor kunstnere kan samles for å dele kunnskap og snakke om kvensk som kunstuttrykk og scenespråk. Det vil hjelpe alle oss.

Ifølge Jørstad blir akademiet en talentutviklingsarena for alle type kunstnere og kunstformene, ikke bare for scenekunstnere som skuespillere.

– Som teater vil vi alltid ha behov for et tverrkunstnerisk samarbeid. Og det er ikke utdanning som betyr noe. Det er ønsket å bidra, og at man har kunstuttrykk som man jobber med.

Erfarings- og kompetanseutveksling skal ha en viktig rolle i akademiet, og derfor hadde teateret også invitert to kvenske kunstnere for å holde foredrag om sine egne fagfelt på møtet.

Håndverker Helga Vara snakket om hvordan hun har tilnærmer seg kvensk tekstildesign, og danser og koreograf Astrid Serine Hoel delte med deltakerne hvordan hun leter etter gamle dansetradisjoner i kvenske områder.

– Slik kunne vi vise møtedeltagerne hvor stor verdi kompetansedelingen har og hvor inspirerende det kan være.

Egen digital arena for kunstnere

Etter foredragene presenterte prosjektleder i Kvääniteatteri, Inger Birkelund, teaterets nye nettsider til publikummet. Teateret har jobbet med nettsiden i flere måneder sammen med Anew Branding AS, og er kjempefornøyd med resultatet

Spesielt stolt var Birkelund av nettsidens språkvalg.

– Vi valgte å ha kvensk som nettsidens hovedspråk. Man finner også alt informasjon på norsk, men den norske teksten kommer alltid etter den kvenske.

På nettsiden fikk kvenske kunstnere også et helt eget område. For å fremme kvenske kunstnere bredt, har teateret skapt en digitale arena hvor kunstnerne kan presentere seg selv og deres egen produksjon.

– Teateret har fått løpende tilbakemelding fra alle hold om behov for å bli bedre kjent med kvenske kunstnere. Gjennom denne digitale arenaen kan kvenske kunstnere, uansett uttrykksform, synliggjøre sitt kunstnerskap og sine kvenske produksjoner, sa Birkelund.

– Bør ta hensyn til det finske språket

I slutten av møtet var det tid for innspillene fra møtedeltagerne. Flere hadde spørsmål rundt akademiet, men mange ville bare kommentere hvor flott det er at teateret er så inkluderende, og vil ta kvenske kunstnere med i arbeidet.

– Det skulle bare mangle fra vår side, sa Birkelund.

Scenespråket av teateret ble også et diskusjonstema. Rune Bjerkli fra Kvensk Finsk Riksforbund (KFR) foreslo at teateret heller burde ha finsk som et scenespråk enn kvensk. Dette begrunnet han blant annet med en lav antall av kvenske elever.

– Ifølge Utdanningsdirektoratet kun en av ni velger kvensk i grunnskolen. Teateret må inkludere finsk i sitt arbeid, sa Bjerkeli.

I innspillet viser Bjerkli til tallene fra Utdanningsdirektoratet som viser at i skoleåret 2021-22 46 valgte 46 elever kvensk og 380 elever finsk. Det vil si at kun ca. 11 prosent av disse elevene velger kvensk.

Bjerkli mente at det er irrelevant å ha språket som så få forstår som scenespråk. Om teateret hadde brukt finsk som et scenespråk, kunne det også tiltrekke publikum fra Finland.

– Der dere har de største mulighetene.

Teatersjef takket Bjerkli for innspillet, men understreket at teaterets scenespråk er og blir kvensk. Han ville allikevel ta opp hvor viktig ressurs finskspråklige personer er for teateret.

– Vi har nå to finskspråklige med i laget, og de er kjemperessurs for oss.