Kvener kritisk til ny norsk språklov: – Fremmer ikke kvensk

Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto ber regjeringa om å ta forslaget til ny norsk språklov tilbake til tegnebrettet.

Hilja Huru, leder av Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto.

Sånn som vi ser loven er den ikke et instrument for å gjøre det man ønsker, nemlig å fremme kvenske språk, sier leder Hilja Huru.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Sånn som vi ser loven er den ikke et instrument for å gjøre det man ønsker, nemlig å fremme kvenske språk, sier leder Hilja Huru om Norske Kveners Forbund forslaget til ny norsk språklov.

Loven skal verne og fremme det kvenske språket for fremtiden, men det mener forbundet man ikke gjør.

«For å oppsummere mener vi departementet i formuleringen av språkloven ikke har gjort en god jobb for kvensk språk og loven bærer preg av at mye arbeid gjenstår før departementet er klare til å lage en god språklov også for kvensk språk.»

Det skriver forbundet i sin uttalelse til ny norsk språklov.

Skal definere ansvar

Kulturdepartementet har sendt ut forslag til ny helhetlig språklov på høring, med en frist den 15. november med å komme med innspill.

Språk- og kulturleir kvensk

Barn lærer kvensk på språkleir i Reisadalen. Problemet med forslag til ny språklov er at den ikke sier noe om hvordan man skal forvalte ansvaret for kvensk språk, sier leder i Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliittoo, Hilja Huru.

Foto: Laila Lanes / NRK

Formålet med forslaget er å lovfeste statusen til norsk språk og å definere statusen til samiske språk, norsk tegnspråk og andre språk som staten etter internasjonale avtaler har et ansvar for, heter det på departementets nettside.

Blant de andre språkene er minoritetsspråkene kvensk, romanes og romani.

I loven skal det også slås fast hvilket ansvar det offentlige har overfor minoritetsspråkene.

Huru er fornøyd med §1 i forslaget, der det kommer fram at offentlige organ skal ha et ansvar for å verne og fremme kvensk språk.

Lite om hvordan

Men lovforslaget sier ingenting om hvordan dette skal gjøres, sier hun.

– Intensjonen var å gi en status til kvensk språk. Man har tatt inn at man ønsker å fremme det i en overordna paragraf, men utover det lite konkret, sier hun til NRK Kvensk.

Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto oppfordrer regjeringen til å «gå tilbake tegnebrettet når det gjelder kvensk språk i språklova. Det er et åpenbart behov for å bruke tid på å utarbeide lovtekst til en god språklov som også er et godt instrument for å verne og fremme kvensk språk som slik bidrar til at språklovens andre paragrafer utdyper og konkretiserer §1», skriver de i høringsuttalelsen.

De mener at dialogen og konsultasjonene med kvenske miljøer må styrkes for å bidra til gode formuleringer og en god lovtekst.

«Vi vil gjenta og understreke vårt tidligere innspill om at en språklov må si noe om kvenenes rett til å bruke og utvikle eget språk både individuelt og som gruppe, bl.a i møte med det offentlige», heter det i uttalelsen.