Unike språkverktøy brukes for å styrke små nordiske språk

I mange år har UiT Norges arktiske universitet gjennom Giellatekno, Senter for samisk språkteknologi, jobbet med å skape ulike elektroniske språkverktøy, som ordbøker og ordretteprogram, for de samiske språkene.

Etter hvert har senteret også startet å tilby disse verktøyene til de andre små nordiske språkene, herunder kvensk, som i dag også har en elektronisk ordbok og et eget rettskrivingsprogram.

For å spre kunnskapen om disse verktøyene har Institutt för språk og folkeminne (ISOF) invitert en gruppe språkmedarbeidere for ulike småspråk til seminaret i språkteknologi. Koordinator for seminaret, Marie Mattson, forteller at det har møtt språkbrukere for kvensk, meänkieli, lulesamisk og sørsamisk.

– Det er veldig fint å være her og lære mer om hva UiT og Giellatekno kan tilby for disse språkene.

Vil øke kunnskapen om eksisterende språkverktøy

Mattson forteller til NRK at seminaret er en del av et større prosjekt, «Små språk i Norden», som ISOF også står ansvarlig for. Målet med prosjektet er å øke bevisstheten, interessen og kunnskapen om småspråk i Norden, samt styrke disse språkene i deres relative språkområder.

«Seminaret i språkteknologi» er prosjekt som kan bidra til å nå disse målene.

– Gjennom denne delen av prosjektet skal vi gi våre språkambassadører en bedre kunnskap om språkteknologien som eksisteres for deres språk.

Språkambassadørene er språkmedarbeidere og språkkonsulenter, som jobber for ulike småspråk i Norden. Språkene, som regnes som småspråk i dette tilfellet, er nasjonale minoritetsspråk som kvensk og meänkieli, men også andre språk som har relativt få språkbrukere.

Selv om UiT i mange år har jobbet for å utvikle språkverktøy for andre nordiske språk enn bare for de samiske, har få hørt om dem fra før, spesielt i andre nordiske land, sier Mattson.

– Derfor er vi nå her i Tromsø for å øke kunnskapen om ulike språkverktøy som språkambassadørene kan bruke i jobben sin.

Mange ulike språkverktøy

Språkverktøyene som språkambassadørene får opplæring i under seminaret, er program som elektroniske ordbøker, grammatiske analyseprogram og maskinoversettelsesprogram, som velkjente Google Transtale er.

Under seminaret viser leder av Giellatekno, Trond Trosterud, hvordan man bruker disse programmene, men gir også en tydelig beskrivelse av hvordan programmene lastes ned til brukeren sin egen datamaskin.

– Alle språk, som er med i seminaret, har ikke tilgang til alle våre språkverktøy, men vi arbeider med saken, forteller Trosterud til NRK. Alle språkambassadører får allikevel en god oversikt hva slags teknologi de i framtiden kan bruke i arbeidet sitt, fortsetter han.

Trosterud kjenner igjen problemet om at det er få som vet om senterets arbeid. ISOF sitt prosjekt vil forhåpentligvis gi mer synlighet for Giellateknos teknologi som de har utviklet siden 2001.

– Målet mitt er at språkene, som jeg jobber med, har mulighet til å bli revitalisert. Jeg vet at man kan gjøre det uten denne type teknologien, men disse verktøyene gjør det definitivt enklere.

Skal holde workshop til andre språkbrukere

For å styrke små nordiske språk gjennom Giellatekno sin språkteknologi, er prosjektets neste steg å spre informasjon videre til relevante språkområder. Dette skjer gjennom språkambassadørene sin innsats, forteller Marie Mattson.

– Neste steg er at språkambassadørene drar tilbake til sine respektive språkområder og skal lære bort kunnskapen de har fått gjennom seminaret.

Det kan skje gjennom kurs eller workshop, utdyper hun.

– De vet selv best hva funker best for deres språk.

En av de kvenske ambassadørene er Mari Keränen som er språkmedarbeider ved Kvensk institutt – Kainun institutti. Ifølge henne har hun og den andre kvenske ambassadøren, Aili Eriksen, allerede startet å planlegge hvordan de skal spre informasjon om språkteknologien som er tilgjengelig.

– Vi kommer til å arrangere en workshop, sannsynligvis i januar 2023 i Børselv. Der inviterer vi folk som jobber med kvenske tekster og har lyst til å lære seg å skrive bedre, forteller Keränen.

Ifølge Keränen, er workshop nyttig for språkmedarbeidere som forfattere, oversettere, lærere og journalister. Gjennom kurset kan lære å bruke teknologien, men også å skrive språket på samme måte.

Kvensk har nemlig tidligere vært kun et muntlig språk, og derfor finnes det flere måter å skrive det på.

– Pedagogisk sett er det viktig at folk skriver på samme måte. Språktinget har tidligere bestemt at de som behersker språket som morsmål, kan skrive det som de vil, men for nye språkbrukere er det selvfølgelig viktig at man lærer å skrive likt.